Geologisk ordliste

Denne geologiske ordlista er hentet fra boka "Geologien i Narvik" utgitt av NGU i 1995.

A B C D E F G H I J K L M N O P R S T U V Y Ø

Alpine former:
Landformer dannet ved frostsprengning. Karakteriseres først og fremst av spisse tinder.

Amfibol:
Mineralgruppe med sammensetning (Mg,Fe,Ca,Na)2,3(Mg,Fe,Al)5(Si,Al)8O2(OH)2. Vanligvis stengelige, mørke grønne, brune eller svarte
mineraler.

Amfibolitt:
Omdannet mørk bergart som vesentlig består av mineralene plagioklas og amfibol.

Arsenkis:
Jern-arsen sulfid, FeAsS. Sølvhvit eller grå, og det mest utbredte arsenmineral.

Avsmeltningsmorene:
Morenemateriale som smelter fram etter å ha vært transportert inne i breen eller på breoverflata. Avsmeltningsmorene ligger ofte over
bunnmorene.

Bergart:
Et legeme som er sammensatt av ett eller flere mineraler.

Betongtilslag:
Se: tilslagsmaterialer.

Blokk:
Betegnelse på bergartsfragmenter større enn 256 mm i diameter.

Blokkforvitring:
Forvitring som gir blokk som forvitringsprodukt. Vanlig i fjellet der det er store temperatursvingninger, og helst i krystallinske bergarter.

Blokkhav:
Overflate som er dekket av blokker, enten frostsprengt fjell eller moreneblokker (hevet til overflata av tele).

Blyglans:
Bly sulfid, PbS, med metallisk grå-blå farve som forekommer oftest som terningformete krystaller.

Botn:
Oftest halvsirkelformete dalender der sidene er svært bratte. Botnene er dannet ved erosjon av lokalbreer.

Botnbre:
Lokalbre som ligger i en botn.

Bredemt sjø:
En sjø som er demmet opp av en bre. Forsvinner breen vil sjøen forsvinne, ofte ved raske uttappinger.

Breelvavsetning:
Løsmasser som består av breelvmateriale.

Breelvdelta:
Delta bygd opp av breelvmateriale. Deltaene er ofte bygd opp til marin grense.

Breelvmateriale:
Løsmasser som er transportert og avsatt av smeltevann fra isbreer.

Breerosjon:
Se: erosjon.

Bresjø:
Se bredemt sjø.

Bresjøavsetning:
Finkornet materiale, oftest silt, avsatt av breelver i en bredemt sjø.

Bunnmorene:
Morenemateriale avsatt under en isbre.

C14 datering:
Se: radiokarbondatering.

Dalbre:
En isbre som fyller en dal. En dalbre er ofte en utløper fra en innlandsis.

Dalende:
Øverste delen av en dal.

Dekke:
Kompleks av bergarter som er skjøvet/glidd frem over store avstander.

Delta:
Løsmasseavsetning som dannes der en elv renner ut i stillestående vann. Løsmasser som elven fører med seg bygger seg opp til vannivået der det
dannes en flate. Denne vokser etterhvert som mer materiale tilføres. Vi skiller mellom breelvdeltaer og elvedeltaer.

Deltaterrasser:
er rester etter gamle deltaer som ble dannet på suksessivt lavere nivå alt etter som landet hevet seg etter istiden. I forbindelse med landhevingen
eroderte elven i det først dannede deltaet, og materialet ble ført til oppbygging av et nytt delta på lavere nivå osv. Overflatene på denne typen
terrasser viser stort sett fjordnivået da de respektive deltaer ble dannet.

Diabas:
Mørk gangbergart som vesentlig består av plagioklas og pyroksen.

Dioritt:
Dypbergart hvor kvarts utgjør <5 % av de lyse mineraler og plagioklas utgjør >90% av feltspaten. De mørke mineraler domineres vanligvis av
amfibol.

Dolomitt:
Kalsium-magnesium karbonat, CaMg(CO3)2. Bløtt mineral, oftest grå eller hvit i farve. Navnet benyttes også for en bergart hvor mineralet dolomitt,
i finkornet form, er det viktigste mineral.

Drumlin:
Strømlinjeformet rygg av morenemateriale dannet under breen. Ryggens lengdeutstrekning faller sammen med isbevegelsesretningen.

Dryas octopetala:
Latinsk navn på reinrose. Karakterart ved breranden i Yngre Dryas tid.

Dypbergart:
Størkningsbergart dannet fra smeltemasser ved langsom avkjøling og størkning dypt nede i jordskorpen.

Elvedelta:
Delta bygd opp av elvemateriale. Elvedeltaene dannes i dag ved dagens elvemunninger.

Elvereosjon:
Se: erosjon.

Elvemateriale:
Løsmasser transportert og avsatt av dagens elver.

Endemorene:
Rygg av morenemateriale skjøvet opp foran en fremrykkende isbre.

Epidot:
Mineralgruppe med sammensetning Ca2(Fe,Al,Mn)3(SiO4)3(OH).

Erosjon:
Nedtæring av landskapet av breer, vann, vind mv. Begrepet omfatter både løsriving og transport bort av løsmateriale.

Erosjonsterrasser:
er dannet ved elvens graving da den pendlet fram og tilbake samtidig som den grov seg ned i massene som en følge av landhevingen. Til forskjell fra
deltaterrasser korresponderer ikke erosjonsterrassenes overflater fra den ene til den andre siden av dalen. De er gamle elvesletter, med et ofte
komplisert mønster av nå tørre elvefar som er spor etter elvens pendlinger og skiftende strømretninger i forbindelse med erosjonen.

Erupsjon:
Utbrudd av vulkanske materialer, bergartsfragmenter, smelte, væske og gass på jordens overflate og på havbunnen.

Esker:
Langstrakt, oftest krum rygg av breelvmateriale dannet i en smeltevannstunnel i eller under breer.

Feltspat:
Mineralgruppe som utgjør ca. 60 % av jordskorpen. Generell sammensetning (K,Na,Ca)Al1-2Si3-2O8, vanligvis lysfarvet.

Fjellkjededannelse:
Dannelse av et langstrakt belte av sterkt deformerte bergarter som foldes opp til en fjellkjede. Forårsaket av kollisjoner mellom to skorpeplater
hvorav den ene vanligvis er en kontinentplate (se platetektonikk).

Flyttblokk:
Stor stein eller blokk som er flyttet av isen fra sin opprinnelige plass i berggrunnen.

Fnokking:
Sammenklumping av leirpartikler i saltvann. Se: hav- og fjordavsetninger.

Foliasjon:
Planstruktur i bergarter dannet som følge av deformasjon.

Forkastning:
Bruddflate hvor det har foregått synlig forskyvning av bergartene på den ene siden av bruddflaten i forhold til den andre.

Forvitring:
Naturlig prosess som fører til nedbryting av det faste fjell. Prinsipielt finnes to typer, kjemisk forvitring og mekanisk forvitring (frostsprengning).

Frostsprengning:
Forvitringstype som forekommer i kalde strøk. Når vann fryser til is, utvider det seg med 10 %. Kreftene som oppstår er enorme, og ingen bergart
motstår denne kraften.

Gabbro:
Mørk dypbergart med <5 % kvarts og hvor Ca-rik plagioklas utgjør >90 % av feltspatmineralene. De mørke mineraler domineres vanligvis av
pyroksen, ofte med olivin i tillegg.

Gang:
Bergart (vanligvis størkningsbergart) som intruderes i en spalte eller sprekk i eldre bergarter.

Gjel:
Store elvenedskjæringer i fjellgrunnen dannet under isavsmeltingen. Breelver under høyt trykk har rent under isen og erodert i fjellgrunnen.
Nedskjæringene kan være V-formet i tverrprofil eller ha loddrette vegger. Kalles også kanjon.

Glimmer:
Mineralgruppe med sammensetning K2 (Mg,Fe,Al)6-4(Si6Al2O20)(OH,F)4. Krystallformen er tynne sekskantete flak som spalter lett og som har
sterk glans på spalteflatene.

Gneis:
Metamorf bergart med uregelmessig bånding eller foliasjon, forårsaket av variasjoner i innholdet av glimmermineraler og mer kornige mineraler
som f.eks. kvarts og feltspat.

Granat:
Mineralgruppe med sammensetning (Mg,Fe,Mn,Ca)3Al2Si3O12. Danner ofte velformete krystaller som er, i krsytallografisk betydning, kubisk
(symmetriske og identiske langs tre vinkelrette akser).

Granitt:
Dypbergart hvor kvarts utgjør 20-60 % av de lyse mineralene og hvor plagioklas utgjør 10-65 % av feltspatmineralene. Mørke mineraler er
oftest biotitt og amfibol.

Granodioritt:
Dypbergart hvor kvarts utgjør 20-60 % av de lyse mineralene og hvor plagioklas utgjør 65-90 % av feltspatmineralene. Mørke mineraler er
oftest biotitt og amfibol.

Grunnvann:
Vann som fyller porer og sprekker i løsmasser og berggrunn. Grunnvannet utgjør den underjordiske delen av vannets kretsløp.

Grunnfjell:
Bergarter fra jordens urtid (eldre enn 570 millioner år) som danner kjernen(e) i alle kontinenter.

Grus:
Betegnelse på bergartsfragmenter mellom 2 og 64 mm i diameter.

Havbunnsbasseng:
Basseng mellom to kontinentplater eller mellom en vulkansk øybue og en kontinentplate hvor det foregår sedimentasjon fra høyereliggende områder
rundt bassenget (se platetektonikk).

Havbunnsbergarter:
Bergarter dannet ved en midthavsrygg, vanligvis en regelmessig sekvens med dyphavssediment øverst, deretter vulkanske bergarter, vulkanske
ganger, dypbergarter av varierende sammensetning, mørkere lengst nede, og nederst eldre mantelbergarter.

Hav- og fjordavsetninger:
Finkornete løsmasser avsatt i fjordene. Materialet er vanligvis silt og leir.

Havleire:
Se: hav- og fjordavsetninger.

Hengende dal:
En dal der dalbunnen ligger på et vesentlig høyere nivå enn i dalen den munner ut i.

Hvalskrottfjell:
Se: rundsva.

Innlandsis:
Breer som dekker store landområder, f.eks. den skandinaviske innlandsisen.

Inneslutning:
Bruddstykker av en eldre bergart i en størkningsbergart.

Innsjøavsetninger:
Finkornete løsmasser avsatt i innsjøer. Materialet domineres av silt.

Intrusjon:
Størkningsbergart som avkjøles i jordskorpen. Begrepet benyttes også om prosessen som fører til slike kropper.

Iserosjon:
Se: erosjon.

Isfjell:
Store isblokker som flyter i vann. Isfjell dannes ved kalving.

Iskontakt:
Vanligvis en skråning i israndavsetninger der isen har ligget inntil under dannelsen av avsetningen.

Isotop:
Varianter av et grunnstoff med ulike antall neutroner. Isotopene har litt forskjellige fysiske og kjemiske egenskaper.

Israndavsetninger:
Avsetninger av morenemateriale eller breelvmateriale dannet langs breranden.

Isranddelta:
Se: randdelta.

Isskille:
De høyeste delene av en innlandsis.

Istid:
Generelt kald periode med omfattende nedisninger. Istiden varer omtrent 100.000 år. Se også mellomistid.

Jettegryter:
Mer eller mindre sirkelformede hull i en fjelloverflate. Hullene er dannet ved graving av en virvelstrøm som har fraktet med seg løsmasser. Spesielt
vanlig i gamle breelvløp. Både bredden og dybden varierer sterkt, fra noen cm til flere m.

Kaledonske fjellkjede:
Fjellkjede som i dag strekker seg fra Finnmark til Alabama. Den ble dannet for 460-380 millioner år siden pga. kollisjon mellom to eldre
kontinentplater, Baltica og Laurentia.

Kalk:
Sedimentær bergart som består for en stor del av kalkspat.

Kalkspat:
Kalsiumkarbonat, CaCO3, en meget bløtt mineral som kan risses lett med kniv og som er oftest hvit eller grå.

Kalving:
Store isblokker eller isfjell som brekker av en isbre.

Kambrium:
Geologisk periode hvor rikelig opptreden av fossiler forekommer for første gang og som ble avsatt i tiden 570-505 millioner år tilbake.

Kame:
Kjegleformet haug av breelvmateriale dannet under breer ved at smeltevann har vasket materiale ned i et hull eller sprekk i isen.

Kanjon:
Se: gjel.

Karst:
Landskapsform utviklet i områder med lettoppløselige bergarter som f.eks. kalk, dolomitt. Særlig kjennetegnet ved at bekker, elver renner i
grunnen og ikke på overflaten og ved at overflateformen er preget av oppløsning og kollapse av de aktuelle horisonter.

Kilobar:
Enhet for måling av trykk. Trykket i jordskorpen øker med ca. 1 Kb/3 km nedover.

Kloritt:
Mineralgruppe med sammensetning (Mg,Al,Fe)12((Si,Al)8O20)(OH)16. Alltid flakformet og oftest mørkfarvet, vanligvis mørk grønn.

Konglomerat:
Grovkornet sedimentær bergart bestående av rullesteiner av en eldre bergart som er blitt transportert og avsatt i en grunnmasse som er mer
finkornet.

Kopperkis:
Kopper-jern sulfid, CuFeS2, den mest vanlig kopper-mineral.

Kvarts:
SiO2, etter feltspat den mest vanlig mineral i jordskorpen.

Kvartsitt:
Bergart bestående av >90 % kvarts.

Kvartærgeologi:
Læren om geologien i kvartærtiden. På Norges fastland omhandler mye av kvartærgeologien de geologiske prosesser som fant sted under istidene.
På f.eks. Jan Mayen og på Island har det vært vulkanutbrudd i kvartærtiden. Kvartærgeologen som arbeider her må også beherske vulkanologi.

Kvartærtiden:
Geologisk tidsperiode som omfatter de siste 2,5 millioner år av Jordens historie. I kvartærtiden var det ca. 40 nedisninger på jorda.

Kvikkleire:
Havavsetningene inneholder mange leirpartikler. Disse er små, lette og ofte forholdsvis flate. Når leirpartiklene kommer i kontakt med saltvann skjer
det en kraftig elektrisk ladning (+ og -) av dem. Dette resulterer i at leirpartiklenes kanter tiltrekker hverandre (fnokking) og bindes sterkt sammen.
Det dannes populært sagt korthus med innesluttet vann. Ved landhevingen har leiravsetninger med korthusstruktur blitt liggende over havnivået. Det
skjer da over tid en saltutvasking av dem og de elektriske ladninger blir borte. Det dannes derved kvikkleire. Den tåler stort trykk i vertikal retning,
men ved horisontal påvirkning klapper korthusene sammen og leirpartiklene flyter i frigjort vann. Resultatet blir kvikkleireskred.

Kyanitt:
Mineral med sammensetning Al2SiO5 som dannes under metamorfose ved middels temperatur og (vanligvis) høyt trykk.

Lagdeling:
Struktur i sedimentære bergarter som kjennetegnes av primære forandringer i vertikal retning, eller i et hvilket som helst bergart som består av
flere lag.

Lagergang:
Gangbergart som intruderes parallellt med plansstrukturen i en eldre bergart.

Landheving:
Heving av jordskorpa etter at den har vært nedpresset, f.eks. av innlandsis.

Leir:
Betegnelse på bergartsfragmenter mindre enn 0,002 mm i diameter (0,002 mm = 2/1000 mm = 2µ). Se også: leire og kvikkleire

Leire:
Jordart som består vesentlig av leir. Se også: kvikkleire.

Leside:
Skråning i løsmasser eller berggrunn som vender bort fra isbevegelsen. Lesider i berggrunn er ofte en plukkingskant som er oppsprukket og
uregelmessig fordi isen sprengte løs og plukket med seg materiale da den gled over lesiden. Motsatt: støtside. Se også: rundsva.

Lille istid:
Populær betegnelse på en generelt kald periode fra ca. år 1500 til 1900. Lokalbreene vokste kraftig og nådde på flere steder i landet ned til gårder
som ble ødelagte. Omkring år 1750 var breene på det største. De tallrike endemorenene omkring dagens breer ble dannet på denne tiden.

Lokalbre:
Liten isbre som oftest ligger i en nordøstvendt forsenkning. De fleste av dagens breer i Norge er lokalbreer.

Magma:
Smelte dannet gjennom oppsmelting av allerede eksisterende bergarter i mantelen eller dypt i jordskorpen.

Magnetitt:
Jernoksid, Fe3O4. Opptrer ofte som idealformete oktahedrale krystaller.

Magnetkis:
Jern sulfid, Fe7-8S8, med en noe mørkere farve enn svovelkis Som er en annen form for jern sulfid).

Mantel:
Den delen av jordens indre som ligger mellom kjernen og jordskorpen, fra ca. 5 km. (under havene) - 30-65 km. (under kontinentene) ned til et dyp
på ca. 2285 km. Består for en stor del av mørke, magnesium-rike. Mantelen beveger seg plastisk og, i visse områder, er delvis oppsmeltet.

Marin grense (MG):
Høyeste havnivået etter isavsmeltningen. På grunn av landhevingen ligger MG i dag 90-100 m over nåværende havnivå i Narvik.

Marmor:
Metamorfosert, og derfor grovkornet kalk og dolomitt.

Massespektrometer:
Instrument som benyttes til måling av innholdet av forskjellige isotoper i bergarter eller mineraler, noe som tillater bestemmelse av alderen på disse.

Mellomistid:
Mer eller mindre isfri periode mellom to istider. Mellomistiden varer omtrent 10.000 år.

Metamorfose:
Omdannelse som forekommer når bergarter er presset ned fra overflaten i jordskorpen, enten fordi disse er nedgravd under yngre avsetninger eller
pga. overskyvning av andre bergarter.

MG:
Se marin grense.

Midthavsrygg:
Undersjøisk fjellrygg hvor det forekommer mer eller mindre kontinuerlig vulkanisme som resultat av havbunnsspredning langs ryggen.

Mineral:
Et ensartet, fast stoff med en bestemt kjemisk sammensetning, f.eks. gull, kvarts eller svovelkis.

Morenemateriale:
Dette er løsmasser som har vært transportert av isen og blitt avsatt direkte fra den uten annen type transport. Morenematerialet består av en blanding
bergartsfragmenter med alle størrelser (blokk, stein, grus, sand, silt og leir). Overflateformen varierer sterkt fra sletter med jevn overflate til
terreng med hauger og rygger, f.eks. drumliner. Omkring isbreer dannes ofte endemorener og sidemorener. Morenematerialet har kantede
partikler. Morene er vår vanligste type løsmasse.

Mylonitt:
Vanligvis svært finkornet bergart med båndet struktur som dannes ved ekstrem reduksjon av kornstørrelse i skyve- eller skjærsoner. 

Nedisning:
Periode med omfattende isdekke. Under en istid kan det ha vært flere nedisninger.

Nikkel:
Legeringsmetall. Opptrer bl.a. som sulfidmineraliseringer, men også bundet i silikatstrukturen i olivin.

Noritt:
Dypbergart bestående hovedsakelig av Mg-rik pyroksen og plagioklas.

Nunatakk:
En isolert fjelltopp som stikker opp over en breoverflate.

Oldtid:
Perioden fra ca. 570 til 245 millioner år tilbake.

Olivin:
(Mg,Fe)2SiO4, viktig mineral i enkelte størkningsbergarter og i den øvre delen av mantelen. Brukes også som industrimineral. Norge produserer >70 % av verdens behov av olivin til industriformål.

Overskyvning:
Prosess som fører til at en bergart skjøves opp over en annen langs en flate med liten vinkel med horisontalplanet. Prosessen er vanlig under fjellkjededannelse.

Paleisk flate:
Gammel flate. Benyttes på den opprinnelige landoverflaten som ble dannet ved den tertiære landhevingen.

Pegmatitt:
Beskriver tekstur i grovkornete størkningsbergarter med krystallstørrelse > 1 cm. Består som oftest av kvarts, feltspat og glimmer.

Peridotitt:
Dypbergart som består hovedsakelig av olivin og pyroksen og/eller amfibol.

P-former:
er forkortelse for plastisk skulpturerte detaljformer på fjelloverflater. Dette er avrundete forsenkninger, vanligvis sigdformede trau, dannet av breelvene under isen.

Plagioklas:
Kalsium-natrium feltspat.

Platetektonikk:
Bevegelsesprosess i jordskorpen og øvre del av mantelen som består av konstruksjon, destruksjon og rekonstruksjon av tynne, forholdsvis stive plater av kontinental- og havskorpe og som flytter på den øvre delen av mantelen. Havskorpen er tynne, opp til ca. 5 km. tykk, og består for en stor del av vulkanske og Mg,Fe-rike dypbergarter. Kontinentalskorpen er vanligvis atskillig tykkere, opp til 75 km, og består av sedimenter, vulkanske bergarter, metamorfe bergarter (se metamorfose) og dypbergarter, de siste dominert av granitt av forskjellige typer. Havskorpen er ung (stort sett <240 millioner år i Atlanterhavet, men kontinentalskorpen har større "blokk" som er >2,5 milliarder år gammel, og omfatter også eldre skiver av havskorpe som er skjøvet opp på kontinentene.

Platåbre:
Isbre som ligger på et mer eller mindre flatt, platåaktig område. Eks. Frostisen.

Plukking, plukkingsskant:
Se: leside.

Pyroksen:
Mineralgruppe med sammensetning (Ca,Mg,Fe)2Si2O6.

Pølsesjø:
Se serpentinsjø.

Radiocarbondatering (14C-datering):
Dateringsmetode som bygger på at en av isotopene i kullstoff (carbon), 14C, er ustabil, med halveringstid på ca. 5500 år. Forholdet mellom mengden av denne isotopen og stabile kullstoffisotoper gjør det mulig å bestemme alderen på organisk materiale, som f. eks. skjell, torv, trerester og bein.

Radiometrisk (datering):
Metoder for bestemmelse av geologisk alder som bygger på radioaktiv nedbrytning av grunnstoffer med kjent hastighet og muligheten for å måle innholdet av aktuelle isotoper ved hjelp av massespektrometer.

Randavsetning:
Se: israndavsetning.

Randdelta:
Breelvmateriale avsatt i fjorder, innsjøer eller bredemte sjøer foran brefronten. Materialet er bygget opp til vannivået, og har derfor omtrent horisontal overflate.

Randmorene:
Morenerygger avsatt ved framstøt eller stillstand av brefronten. Ut fra beliggenheten i forhold til breen skiller en mellom endemorener og sidemorener.

Ravine:
V-formet bekkenedskjæring i løsmasser.

Rundsva:
er en avrundet liten fjellknaus med markert støtside og leside. Formen kan minne litt om en hvalskrott, derfor blir navnet hvalskrottfjell benyttet av mange. Støtsiden er slak og avrundet mens lesiden, som ligger på motsatt side, kan være bratt og kantete. Rundsvaet er utformet av isen som gled opp støtsiden og polerte denne. Da isen klatret ned lesiden plukket den gjerne med seg stein fra denne.

Sand:
Betegnelse på bergartsfragmenter mellom 0,063 mm og 2 mm i diameter (0,063 mm = 63/1000 mm = 63µ).

Sandstein:
Bergart som består av sammenkittede sandkorn, vesentlig kvarts og feltspat.

Sandur:
Opprinnelig islandsk ord for vifteformet slette eller dalfylling av breelvmateriale. Materialet er avsatt av breelver med skiftende løp.

Sediment:
Bergart eller løsmasse som består av partikler eller bruddstykker av bergarter eller mineraler som er avsatt i lag etter å ha vært transportert av vann, luft eller is, eller utfelt av løsninger.

Serpentinsjø:
Bananformet sjø som dannes når en elv eroderer i løsmasser. Elven renner fram i større eller mindre svinger. I yttersvinger graver den ekstra mye, også mot dypet. Etter at elven pendler over til et nytt far, avsnøres yttersvingen og det dannes en liten sjø. Sjøen er banan- eller pølseformet, og kalles derfor også pølsesjø. Med tiden vokser sjøene igjen, og blir til bløte myrer.

Sidemorene:
Rygg av morenemateriale dannet langs kanten av en isbre.

Silt:
Betegnelse på bergartsfragmenter mellom 0,002 mm og 0,063 mm i diameter (0,002 mm = 2/1000 mm = 2µ. 0,063 mm = 63/1000 mm = 63µ).

Sinkblende:
Sink sulfid, ZnS, den viktigste sinkmineral.

Skifer:
Bergart som lett lar seg spalte i tynne flak eller skiver, dette pga. av konsentrasjon av mineraler som glimmer og kloritt i bestemte lag.

Skifrighet:
Planstruktur i en skifer eller skifer-aktig bergart.

Skorpe:
Se platetektonikk.

Skuringsstripe:
Fine striper på bergoverflater som viser isens bevegelsesretning. Stripene er dannet ved at sand og stein som isen fraktet med seg langs bunnen, stripet opp fjellgrunnen omtrent slik et grovt sandpapir striper opp en trestykke.

Solifluksjonstunge:
Tungeformede jordvalker som ligger i hellende terreng, dannet ved at vannmettet morene sklir sakte nedover dalsiden.

Sortering:
Et uttrykk for variasjonen i partikkelstørrelsen i et sediment. God sortering betyr at alle partikler er omtrent like store.

Spredningsakse:
Grensen mellom to skorpeplater som glir fra hverandre. Hovedsakelig går slike grenser i oseanene der spredningen forårsaker vulkansk aktivitet som fører til dannelse av midthavsrygg.

Spylerenne:
Elvenedskjæring i løsmasser. Spylerennene ligger oftest oppe i dalsidene og går parallellt med dalen. De er dannet ved at smeltevann rant langs kanten av en isbre.

Sprøhet:
Et uttrykk for steinmaterialets (tilslagsmaterialets) evne til å motstå slagpåkjenninger.

Stein:
Betegnelse på bergartsfragmenter mellom 64 mm og 256 mm i diameter.

Strandmateriale:
Løsmasser bearbeidet av bølger i strandsonen. Sammensetningen er avhengig av hvilket materialtype som er utgangspunktet. Strandmaterialet er vanligvis godt sortert, og det fineste materialet er vasket ut. Partiklene er slipt og ofte noe avflatede. I områder med morene i dagen ligger det ofte blokker og steiner i strandsonen etter bølgenes arbeid. Av og til finner man små forekomster av relativt rein skjellsand.

Strandvoll:
Mindre rygg i løsmasser dannet ved at bølger har kastet materialet opp i strandkanten.

Størkningsbergart:
Bergart dannet ved størkning fra en smelte.

Støtside:
Skråning i løsmasser eller berggrunn som vender mot isbevegelsen. Støtsiden er oftest avrundet. Motsatt: leside. Se ogsa: Rundsva.

Støtsidemorene:
Morenemateriale avsatt på en støtside.

Subduksjon:
Prosess hvor en skorpeplate sunker under en annen skorpeplate. Grensen mellom de to platene er alltid en jordskjelvsone.

Svovelkis:
FeS2, vanlig sulfidmineral, ofte terningformet.

Synkhule:
Landskapsform som forekommer i kalk- eller dolomittområder som resultat av oppløsning av bergarten i underjordiske elver, dannelse av åpne rom under jord og lokal innrasing av takene til disse.

Tektonostratigrafi:
Oppbygging av storskala geologiske enheter med hensyn til regionale strukturer og deformasjonsfenomener.

Telehiv:
Ujevn oppbulning av markoverflaten som inntrer når vannet i jorda fryser til is. Vannet utvider seg 10 % ved frysing, og det er dette fenomenet som er årsak til oppbulingen. Denne er ujevn pga. varierende vannmengde fra sted til sted i jorda.

Terrasse:
Tilnærmet horisontal flate dannet ved at løsmasser er bygget opp til et vannivå.

Terskelfjord:
Fjord med en grunn terskel ved innløpet og en overfordypet indre del. Finnes bare i områder som har vært nediset.

Tertiær:
Tidsepoken fra 65 millioner år siden til 2,5 millioner år siden.

Tertiær landheving:
Landheving som foregikk i tertiær tid, for 30-50 millioner år siden. Denne landhevingen var skjev, dvs. hevingen var større i vest enn i øst.

Thulitt:
Mangan epidot, rosa mineral som er Norges nasjonalmineral.

Tilslagsmaterialer:
Fellesbetegnelse på steinmaterialer brukt i asfalt- og betongblandinger.

Urtid:
Tidsrommet fra jordens opprinnelse for ca. 4,6 milliarder år siden til ca. 570 millioner år siden. Også kalt prekambrium.

Vankelstein:
Se flyttblokk.

Vulkansk (bergart):
Størkningsbergart dannet fra smelte som bryter frem på jordens overflate eller på havbunnen.

Vulkanologi:
Læren om vulkaner, vulkanske bergarter m.v.

Yngre Dryas:
Tidsperioden fra 11.000-10.000 år før nåtida.

Øybue:
Rekke av øyer som danner en konveks bue mot det åpne hav, oftest med en dyphavsgrøft utenfor buen. Øybuer dannes hvor havskorpeplater synker under andre plater og er karakterisert ved vulkanisme og jordskjelv.