Bunnkartlegging gir effektivt og bærekraftig fiske

Illustrasjonen viser resultatet av et ras på eggakanten utenfor Mørebanken. Rasområdet er cirka ni km bredt.
KRONIKK: God kunnskap om havbunnen gjør det enklere å fiske bærekraftig, samtidig som det hindrer tap av redskap. Vi trenger kunnskap som kan gi oss gode kart over hva som er på havbunnen, men slik kunnskap kommer ikke av seg selv.

Av Frithjof Moy (Havforskningsinstituttet), Hanne Hodnesdal (Kartverket) og Lilja Rún Bjarnadóttir (Norges geologiske undersøkelse)

Havbunnen er like mangfoldig som landskapet på land: Den består av høye fjell, dype daler og store sletter. Noen steder stikker berggrunnen fram mens mesteparten er dekket av grus, sand eller slam. I tillegg påvirker temperatur, havstrømmer og mangelen på dagslys både hvilke arter som trives i ulike områder og hva som dekker bunnen.

Gjennom Mareano-programmet slår Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket sammen kreftene og gjennomfører en tverrfaglig bunnkartlegging som har pågått i over 10 år. Resultatet er en kraftig økning i kunnskapen om havbunnen. Denne kunnskapen kan effektivisere leting etter gode fiskeplasser og unngå steder med risiko for å skade eller miste redskap. I tillegg kan det tas hensyn til sårbar natur.

Sju trålrederier med til sammen 17 havgående fiskefartøy, deltar nå i et forsøk med bruk av Mareano-kart som viser terreng og bunntyper. Slik kunnskap er nyttig for å identifisere gode fiskeplasser og ved valg av for eksempel trålretning. Disse kartene er gratis tilgjengelige i ulike format som kan brukes i vanlige kartplottere. Mye data fra kartleggingen kan i tillegg lastes ned fra mareano.no.

Gjennom Mareano blir store deler av havbunnen kartlagt ved hjelp av avansert utstyr. Ekkolodd kartlegger terreng, landskap og bunnhardhet. Bunnprøver viser hvilken bunntype et område har, og hva den inneholder av dyr og eventuelt forurensing. Bunntrål brukes til å samle inn arter som lever oppå bunnen, og det brukes video for å se hvordan havbunnen ser ut og til å kartlegge dyrelivet der.

Men det er ikke mulig å dekke alt - til det er de norske havområdene for store. Derfor bruker vi avanserte modeller der all kjent kunnskap samles for å lage kart over havbunnen. Noen områder, for eksempel de store revene med kaldtvannskoraller, danner viktige leveområder for fisk og andre arter. Andre områder inneholder et unikt dyreliv, slik som Umbellula-sjøfjær som kan bli to meter høye, eller et spennende landskap med dype kløfter og høye fjell. Alle disse opplysningene kommer fram i kartene fra Mareano, og etter hvert vil flere også bli tilgjengelige for kartplottere.

Kunnskapen vi samler inn gjennom Mareano er viktig; den danner grunnlag for at myndighetene kan ta kunnskapsbaserte beslutninger, og den gir fiskere bedre verktøy til å utøve yrket sitt. Vi har allerede innhentet mye ny kunnskap om havbunnen i Barentshavet og Norskehavet - men det gjenstår fremdeles store områder som er mer eller mindre ukjente. Nå i august setter vi kursen mot ukjent farvann vest og nord for Svalbard, samtidig som vi fortsetter kartleggingen i Norskehavet. Dermed utvider Mareano kunnskapen om havbunnen ytterligere.

Dette innlegget sto først i Fiskeribladet Fiskaren