Dette er et NFR-finansiert prosjekt (2007-2010) under det Internasjonale Polaråret, IPY
Et nytt tilskudd til forskerstaben i SciencePub-prosjektet er på plass. Stipendiaten Jan Ingolf Kleppe er arkeolog som sammen med en forskergruppe ved Universitetet i Tromsø skal forske på pionerbosetninger i Øst-Finnmark.
SciencePub-prosjektet er en del av den norske satsningen i Polaråret, og handler om "Naturlige klima- og miljøendringer i Arktis, og menneskets evne til tilpasning. Fra forskning til allmenn kunnskap”. Prosjektet er basert på forskning innenfor fagfeltene geologi og arkeologi.
Klimaendringer i steinalderen
Den arkeologiske delen av SciencePub-prosjektet fokuserer på klimaendringer etter siste istid, og hvordan de påvirket pionerbosetninger i Øst-Finnmark for 10 000 år siden.
Jan Ingolf Kleppe er utdannet ved Universitetet i Bergen, men har sitt hovedfag fra Universitetet i Tromsø. Siden høsten 2001 har han virket som fylkesarkeolog i Finnmark.
Han har jobbet mye med forvaltning hovedsakelig i Vest-Finnmark, samtidig som han har drevet med en del hobbyvirksomhet i Øst-Finnmark.
Steinalderteknologi
– Jeg har alltid vært interessert i eldre steinalder fordi det er mye spennende teknologi som ble utviklet i denne perioden, sier Kleppe.
Selv om de fleste av oss ikke oppfatter steinalderen som en høyteknologisk tidsperiode, var det ikke enkelt å utvikle datidens redskaper. Steinaldermenneskene hadde stor forståelse for materialvalg og stor kunnskap om hvor de kunne finne det.
Preferansene for de ulike steintypene endret seg også etter hvert. I Finnmark ble blant annet kvartsitt veldig ettertraktet, og den finner man mye av blant annet i Tana.
Bein og tre ble også brukt
Selv om steinalderen har fått sitt navn etter de materialene som er best bevart etter datidens mennesker, ble også andre ting brukt som materiale for redskaper.
– Bein, horn, skinn og tre ble også brukt av steinaldermenneskene. Dessverre holder disse materialene seg ikke så godt over tid. Men det har blitt funnet en del av dem på Kola-halvøya, blant annet diverse figurer.
Geologi av stor betydning
Geologi og arkeologi går ofte hand i hand. Det var geologen Anders Nummedal som var den første til å undersøke hvilke bosetninger som var etablert i Finnmark i steinalderen. I 1925 påviste han det som da ble kalt "Komsakulturen" etter funnstedet ved Komsafjellet i Alta.
Nummedal fokuserte på strandvoller, som var geologiske formasjoner og et resultat av landhevingen etter at isen trakk seg tilbake for 10 000 – 15 000 år siden. Gamle strandlinjer lå høyere enn dagens på grunn av landhevingen. Gjennom å lokalisere og undersøke disse formasjonene kan man påvise strandbundet bosetning fra eldre steinalder.
Tverrfaglig forskning
Den nye generasjonen arkeologer følger i Nummedals fotspor.
– Vi ser på noen av de samme lokalitetene Nummedal så på, bare på en annen måte. Samtidig er det fortsatt mange områder i Øst-Finnmark som er urørte av arkeologene og som bør undersøkes, forteller Jan Ingolf Kleppe.
SciencePub-forskere vil se på hvordan klimaendringer påvirket handlingsmønstre i eldre steinalder gjennom å spore disse endringene i arkeologisk materiale. Dette skal gjøres gjennom lokalisering og datering.
– Det er mye som må tolkes i materialet, og det kan vi gjøre ved eksempelvis karbondatering og teknologidatering. Dette viser til at arkeologi er et tverrfaglig fagområde.
Finnmark – et spennende område
Det er mange ubesvarte spørsmål om de første bosetninger i Finnmark, noe som gjør fylket til et spennede forskningsområde for arkeologene.
– Det er mange konkrete faglige problemstillinger som er knyttet til Finnmark. Blant annet ville det vært interessant å se på mulige innvandringsveier. Men vi må nok begrense oss selv noe, både geografisk og tematisk.
Gruppen har Øst-Finnmark som begrensning, men bruker Vest-Finnmark som et referanseområde.
– Det er flere som mener at mennesket fulgte etter byttedyr som de kjente, som i sin tur flyttet på seg som følge av klimaendringer. Men jeg tror også de kom hit fordi mennesket i sin grunnleggende natur er nysgjerrig, sier Kleppe.
-Nysgjerrighet er en grunnlegende del av menneskelig natur, mener arkeolog og nytt tilskudd til SciencePub-prosjektet, Jan Ingolf Kleppe. Dette kan være en av grunnene til at mennesker etablerte seg i Finnmark etter siste istid.
Av Maja Sojtaric
Arkeologistipendiat Jan Ingolf Kleppe