Summary
I samarbeid med Røyken kommune har NGU undersøkt pukkpotensialet i kommunen. Arbeidet har involvert geologisk kartlegging, prøveuttak, gammaspektrometriske målinger og mekaniske tester for å vurdere berggrunnens egenhet til pukk.
Røykens berggrunn består av dypbergarter (Drammensgranitten) tilhørende Oslofeltet, eldre (Proterozoiske)grunnfjellsbergarter samt mindre mengder kambrosilure sedimentære bergarter som er begrenset til den nordøstligste del av kommunen omkring Slemmestad. Drammens-granitten er den dominerende bergartstypen og forekommer både som fin- til mellomkornet og grovkornet.
Kvaliteten av bergartene for anvendelse til pukk varerier noe. De mer finkornede bergartene viser gode mekaniske egenskaper som dekker behovet for sterk trafikkerte veger med gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) inntil 15000 kjøretøyer, mens den grovkornede Drammensgranitten har svakere egenskaper og bør primært brukes til pukkformål der det ikke stilles spesielle mekaniske krav til råstoffet. De sedimentære bergartenei Røyken, med unntak av sandstein (som kun finnes ganske lokalt), er uegnet til pukkproduksjon.
Bergartene i Røyken kommune er generelt kjennetegnet ved høyt innhold av uran som utvikler helseskadelig radongass.Dette gjelder særlig for alunskifer som ikke er nærmere undersøkt her. For bergartene målt med gammaspektrometer er det observert lavest urankonsentrasjon i sandstein mens det for krystalline bergarter er målt verdier over det som anbefales for byggeråstoffer til pukk til anvendelse rundt bygninger. Særlig for Drammensgranitten er det målt høye verdier omkring uttakene ved Follestad.
På bakgrunn av undersøkelsen er det fremstilt et kart som viser hvor man kan forvente å finne de bergartene som er best egnet til pukkproduksjon med utgangspunkt i mekanisk kvalitet og lavest mulig uraninnhold.
