Summary
Rapporten meddeler resultater fra et forprosjekt som gikk ut på å studere aktuelle geofysiske målemetoder i kartleggingen av vannførende sprekkesoner. Hensikten med prosjektet var å undersøke hvilke metoder som ga mest informasjon i forhold til kostnad, og undersøke om det kunne påvises noen korrelasjon mellom geofysiske anomalier og vanngivingskapasitet. Av de undersøkte metodene (VLF, ledningsevne, IP, SP, magnetometri og seismikk) fremstår VLF og ledningsevne som de mest anvendbare metodene. VLF er en raskere metode enn ledningsevne, men forstyrres ofte av tekniske anlegg og gir heller ikke like mye informasjon. Begge disse metodene viser positive korrelasjoner mellom anomalistørrelse og vannkapasitet. Seismikk er også godt egnet til å påvise sprekkesoner under overdekke, men metoden er langt mer ressurskrevende enn de to nevnte metodene.
