Summary
Denne rapporten er en statusrapport for NGUs arbeid med prosjektet Forprosjekt - Fjellskred i Troms og representerer arbeidet som er utført ved slutten av feltarbeidet i 2006. 13 lokaliteter som har potensiale til å utvikle store fjellskred undersøkt har blitt undersøkt i 2005 og 2006. Detaljkartlegging av alle disse stedene viste en mulighet for bevegelse bortsett fra et sted (Svarthammer). GPS punktene var derfor lagt ut på 12 steder. Målingene dokumenterer bevegelse kun ved den nordlige deler av Nordnes og deler av Kåfjord. Det er behov for videre oppfølging av GPS målingene og det er grunn til å vurdere også andre metoder for måling av bevegelse ved enkelte av lokalitetene. Fjellpartiet på nordre Nordnesfjellet beveger seg nedover mot fjorden med ca 3 cm pr. år. Målingene er nå bekreftet over flere år. Resultatene fra NORUT sine radarsatellitt tolkning støtter opp om at det er vertikale bevegelser i området. Det kan ikke utelukkes at det kan utvikles større gjennomgående strukturer som kan fungere som glidesoner for store skred her. Derfor foreslås det å etablere flere målepunkter med ulike metoder, og med kontinuerlige målinger slik at bevegelsene kan følges gjennom hele året. Målemetoder kan inkludere laser for å måle totalbevegelsen i området og mer lokale målemetoder i sprekkesystemene. I forbindelse med oppfølgingen av Nordnes og om spørsmålet knyttet til om det bør etableres kontinuerlig overvåking og beredskap, er det også behov for andre undersøkelser. Dette vil inkludere en første analyse av mulige flodbølger. Videre bør det vurderes om det kan gjøres noe oppfølgende geofysikk, for eksempel refraksjonsseismikk for å få bedre kontroll på dypet til de ustabile områdene. Det bør også vurderes å få samlet inn bedre data på den detaljerte topografien, for eksempel gjennom bruk av laser skanner. Slike data kan også brukes til å evaluere bevegelse ved at det blir målt over flere år. En gjennomgang av eksisterende data fra fjorden bør gjøres for å få oversikt over mulige tidligere skred fra området ved Nordnesfjellet. For de andre stedene er bevegelsene små, og de ligger i grenseland for påliteligheten for GPS metoden, og det er derfor nødvendig med oppfølging av dette. Derimot, må den regionale kartleggingen og oppfølging av enkeltobjekter i form av geologiske undersøkelser og måling/etablering av overvåkingspunkt (GPS) forsette videre fremover i tid. Dette gjelder videre måling av de punktene allerede lagt ut men også flere aktuelle objekter som ennå ikke er befart i felt. En gjennomgang av data fra fjorden (batymetri og seismikk) bør gjøres i hele fylket for å få en bedre oversikt over tidligere hendelser. En fullstendig kartlegging av faren for fjellskred i fylket er et omfattende arbeid som krever en systematisk kartlegging og systematikk, og det er naturlig å inkludere dette i en nasjonal satsing på kartlegging av fare for store fjellskred.
