27. mars 2014

Vulkan åpnet havet

Et vulkanutbrudd dypt nede i mantelen varslet starten på dannelsen av Atlanterhavet mellom Norge og Grønland. Det viser ny forskning som nå er publisert i tidsskriftet Gondwana Research.

Susanne BuiterJORDEN: Forsker Susanne Buiter ved NGU arbeider med platebevegelser i jordskorpen.

- Vi tror at denne vulkanske aktiviteten gjorde jordskorpa varm og myk. Flommen av magma, smeltede bergarter, til overflaten ga det avgjørende støtet til kontinentene om å skille seg – og til å åpne det nordlige Atlanterhavet, sier forsker Susanne Buiter ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Sakte bevegelse

Da hadde kontinentene, med Grønland på den ene siden og Norge og Storbritannia på den andre siden, allerede i millioner av år nappet og slitt i hverandre før de sakte begynte å bevege seg fra hverandre.

- Ja, kontinentene startet på reisen for mer enn 300 millioner år siden. Men havdannelsen startet først for 54 millioner år siden, forteller Buiter.

Utviklingen er oppsummert ved hjelp av blant annet rekonstruksjoner av bevegelsene i jordskorpeplatene gjennom geologisk tid. Buiter har fått publisert resultatene i Gondwana Research sammen med NGU-kollega Trond Helge Torsvik, som leder forskningssenteret for Earth Evolution and Dynamics ved Universitetet i Oslo.

Klar sammenheng

Det var altså et utbrudd i det forskerne kaller en stor vulkansk provins som sørget for dannelsen av det vi dag kjenner som Nord-Atlanteren.

- Vi finner en klar sammenheng mellom oppbrudd av mange kontinenter, starten på dannelsen av hav og en avsetning av store mengder vulkanske bergarter, opplyser Buiter, som påpeker at akkurat denne sammenhengen er svært interessant:

- Spørsmålet er nemlig om denne ekstensjonen, strekkingen mellom kontinentene, fører til magmatisme og smeltebergarter eller om det er motsatt; at det er magmaen fra dypet som fører til ekstensjon og dannelse av hav. Vi tror det ofte er begge deler, at krefter i jordskorpen fører til ekstensjon, men at vulkanismen gir den siste impuls til å bryte platen og åpne et hav, sier hun.

Gamle kollisjoner

De fleste hav åpnes på gamle kollisjonssoner, hvor et hav en gang i tiden er blitt lukket og fjell dannet.

- Årsaken er at jordskorpen allerede er litt myk der. Et eksempel er nettopp åpningen av Atlanterhavet etter dannelsen av den kaledoniske fjellkjeden mellom Grønland og Norge. Men i noen tilfeller blir et tykt, gammelt kontinent brutt opp i stedet. Sør-Atlanterhavet splittet for eksempel en kontinentalblokk i Afrika og Sør-Amerika. Vi vet ikke hvorfor sånt skjer, men sånne observasjoner er superspennende, fastslår NGU-forskeren.


     


FAKTA: Skred og jordskjelv

  • Susanne Buiter har lenge forsket på såkalte passive geologiske marginer, på overgangen mellom havbunn og kontinentalt fastland. Passive marginer formes når kontinenter brytes opp og skyver seg fra hverandre.
  • Åpningen av Atlanterhavet mellom Norge og Grønland er altså et typisk eksempel, der vår kontinentalsokkel i dag ligger på en passiv grense, eller margin.
  • - De kalles passive marginer, men de kan fortsatt gi oss ubehageligheter i form av rystelser i bakken, enkelte steder også vulkanisme, skred og små jordskjelv. Slike aktive prosesser påvirker selvsagt folk som bor i nærheten av disse områdene, påpeker Susanne Buiter.
  • Samtidig kan passive marginer også gi en økonomisk mulighet; mye av verdens olje- og gassressurser befinner seg ute på kontinentalsokkelen.