7. november 2014

- Tryggere samfunn med EU-satellitt

Overvåkingssatellitten Sentinel-1 i EUs Copernicus-program sørger for en landsdekkende kartlegging av skredutsatte områder. Nå ber fagfolk myndighetene om å opprettholde den norske deltakelsen i programmet.

SatellittdekningDEKNING: Figurene viser områder med datadekning fra satellitt for perioden 2010-2014. For å finne og kartlegge bevegelser i ustabile fjellparti er det nødvendig med flere datasett som blir behandlet sammen.



     

- Satellittdata sørger for en effektiv kartlegging av fjellskredfare i hele landet. De gir i tillegg periodiske målinger av ustabile fjellområder, som kan utgjøre en trussel mot folk og samfunnskritisk infrastruktur, sier avdelingsdirektør Øystein Nordgulen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Flodbølger

Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. Historisk dokumentasjon viser at det i Norge har vært to-tre store katastrofer knyttet til fjellskred og flodbølger hvert 100 år. En stor fare ved fjellskred i norske fjorder er påfølgende flodbølge.

- Det er for tiden stor interesse rundt fjellet Mannen i Romsdalen, hvor det i høst har vært målt urovekkende store bevegelser. Det er alminnelig antatt at klimaendringer med mer nedbør vil medføre flere jord- og fjellskred. I våre områder vil transportinfrastrukturen være spesielt utsatt, sier Nordgulen.

Tre fylker kartlagt

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ivaretar de statlige forvaltningsoppgavene innenfor skredforebygging. Norge geologiske undersøkelse (NGU) har lang erfaring med kartlegging av ustabile fjellparti, og utfører dette arbeidet på oppdrag fra NVE.

Kartlegging av fare for fjellskred er gjennomført ved hjelp av en rekke metoder og datasett. Så langt er tre fylker og noen mindre områder i andre deler av landet kartlagt.

- Satellittbasert radar - InSAR - har vist seg å være et svært effektivt verktøy for å lokalisere områder med større eller mindre fjellparti som er i bevegelse. Avtalen Norge har inngått med dagens satellittovervåking utløper i 2017, forteller Øystein Nordgulen.

Hyppig frekvens

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett ikke funnet plass til norsk deltagelse i romprogrammet Copernicus. Flere norske fagmiljø, blant annet Norsk Romsenter, NVE og NGU reagerer på dette, og ønsker at vedtaket omgjøres i budsjettprosessen som Stortinget nå er inne i.

Copernicus-programmet til EU har innledet en ny fase innen satellittbasert overvåking med dekning av alle skredutsatte områder i Norge hver 12. dag, og fra 2016 hver 6. dag.

- Den hyppige frekvensen gir oss unike muligheter for kartlegging og overvåking av spesielt raske skred. Det er derfor viktig med landsdekkende tilgang til satellittdata for effektiv kartlegging og overvåking av ustabile fjellområder. Resultatene vil føre til økt trygghet for befolkningen og samtidig bidra til å sikre rammevilkårene for samfunns- og næringsutvikling i utsatte områder, forklarer Øystein Nordgulen.

Ustabile fjellpartiSTATUS: Kartet viser status for fjellskredkartlegging som blir utført av NGU på oppdrag frå NVE. Fire objekt blir kontinuerlig overvåket. På mer enn 80 steder finnes det ustabile fjellparti eller fjellskred som blir vurdert.