11. august 2017

Tror på gullåre nær Gisna


Geolog Lars Olsen er begeistret for rekordfunnet til Marius Frang. Henrik Schiellerup studerer gullklumpen i NGUs elektronmikroskop.
Den rekordstore gullklumpen funnet i elva Gisna har blitt undersøkt ved NGU. Nå håper både geologer og gullgravere at de er et steg nærmere å finne kilden til gullet.

Gullgraver Marius Frang fant den rekordstore gullklumpen på 34,9 gram i elva Gisna i Rennebu. Den har nå blitt undersøkt med elektronmikroskop av geologene Lars Olsen og Henrik Schiellerup ved Norges geologiske undersøkelse.

 - Vi har funnet mikroskopiske algefossiler i avleiringene på gullklumpen, som indikerer at den har ligget lenge i et surt vannmiljø etter at den løsnet fra berget. Vi har tidligere analysert et annet gullfunn i Gisna, som også hadde de samme algefossilene. Dette indikerer at gullklumpene kan stamme fra samme kilde, trolig i nærliggende berggrunn, før de har blitt vasket ned i elvegrusen. Det forteller Geolog Lars Olsen fra Laget for kvartærgeologi.

Olsen forteller videre at gullklumper i elver kan være transportert store avstander av isdekket under istidene, og at det er sjeldent man finner betydelige mengder. Men når flere av gullklumpene ser ut til å stamme fra samme kilde, gir det håp om at gullklumpene kommer fra en større forekomst i nærliggende berggrunn.

Finneren av gullklumpen, Marius Frang, er en del av et andelslag bestående av 14 personer som deler på kostnaden for undersøkelsesrettighetene i Gisna. Foreløpig har de bare funnet gull i elvegrusen, og ikke i landområdene rundt elva.

- Vi skal nå få inn en gravemaskin i slutten av august for å grave flere testgroper. Vi ser da etter spor av gull i jorda, slik at vi kan prøve å lokalisere kilden til gullet vi finner i elva, forteller Frang.

Marius Frang med den rekordstore gullklumpen på 34,9 gram. Foto: NGU.

Geolog Lars Olsen forteller at han har tro på at det kan være mulig å finne gull i berggrunnen.

- NGU har tidligere gjort undersøkelser av området rundt elva for å prøve å lokalisere kilden. Den gang fant vi ikke betydelige anrikninger av gull i prøvene tatt i området rundt selve elva. Om det er isen som har transportert gullet inn i området ville det ha vært naturlig å finne spor av gull rundt elva også, men når vi ikke fant noe så indikerer det en mulig gullåre i nærliggende berggrunn som elva har transportert gullklumpene fra, forteller Olsen.

Frang og resten av gullgraverne kan derfor gå en spennende tid i møte. Men mye hardt arbeid ligger bak gullfunnene de så langt har gjort.

- Så langt i år har jeg vært to måneder i Gisna for å lete, og jeg var her fire måneder i fjor. Da ligger vi stort sett mellom sju og ni timer i elva hver dag og suger opp bunnslam. Selv om vi finner rekordstore gullklumper, så er det ikke snakk om de helt store summene i forhold til hvor mye tid vi bruker.

Olsen er også forsiktig optimistisk med tanke på mulighetene for å finne større mengder gull i området.

- Dette er en liten puslespillbit som kan bidra til å nøste opp i historien bak gullklumpene i elva, men det endelige målet om å finne gull i fast fjell ligger nok langt frem i tid, sier Olsen.