23. februar 2015

Nytt geologisk Svalbard-kart


Forsker Lena Rubensdotter under feltarbeid på Svalbard. Nå har hun publisert et kvartærgeologisk kart over deler av Bjørndalen og Vestpynten.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har laget et nytt kvartærgeologisk kart over Bjørndalen-Vestpynten på Svalbard. Kartet dekker et mye brukt friluftsområde nær Longyearbyen.

Det er NGU-forsker Lena Rubensdotter som står bak Bjørndalen-Vestpynten-kartet, som også inneholder beskrivelser over landskapsdannelse, jord- og flomskred, permafrost og marine avsetninger.

Spennende arbeid

Kartet «Landskapsformer og løsmasser, Bjørndalen-Vestpynten, Svalbard» er laget i målestokk 1:10.000 i norsk og engelsk utgave, og dekker området sørvest fra flyplassen og et stykke inn i Bjørndalen. Dette er et hytteområde mye brukt som turterreng for Longyearbyens beboere, og blir sett av alle fly som lander på Svalbard lufthavn.

- Det er spennende å arbeide på Svalbard fordi alle prosesser er så aktive. Det er heller ingen vegetasjon som "skjuler" geologien. Grovt sett kan vi si at landskapet er dannet av både oppbyggende og nedbrytende geologiske prosesser. De sedimentære, eller avsatte, bergartene som dominerer fjellene er blitt skjøvet opp ved tektoniske prosesser i jordskorpa. De løse massene, som jord, grus, sand og leire, er dannet ved nedbrytning av fjellene gjennom forvitring, erosjon og skråningsprosesser i løpet av, og i tiden etter, de store istidene, forklarer Lena Rubensdotter.

- Det er de løse massene som er av størst interesse på dette kartet. De forteller om dramatiske skredhendelser, havnivåets endringer over tid og permafrostens store innvirking på landskapet, sier hun.

Fjell og daler

De største landskapselementene rundt Bjørndalen-Vestpynten er vide fjellplatåer med store utskårne daler.

- Før de store istidene, som begynte for cirka 2,5 millioner år siden, var elvenedskjæring den viktigste prosessen for dannelsen av daler. Under istidene har breer erodert videre i de gamle elvedalene og omformet dem til U-form. De mindre V-formede sidedalene, som munner ut i de U-formede dalene, er enten yngre enn den siste istiden, eller de lå i en beskyttet posisjon mot den overordnede bre-bevegelsen, på tvers av retningen til den siste isen, forteller Rubensdotter.

Da de siste restene av den store innlandsisen smeltet bort fra Bjørndalen, for vel 10 000 år siden, lå det igjen mye morene- og breelvmateriale.

Skred og permafrost

- Senere har vi hatt permafrost i de isfrie delene av landskapet. I løpet av 10 000 år med frostprosesser er det lagt igjen mange spor. På fjellplatåene ser vi blant annet at store områder er dekket med forvitringsmateriale, sier Rubesndotter.  

Kartet beskriver også at materiale etter jordsig - en langsom glidning av finkornet jord i skråninger - ligger drapert over store arealer. - Jordsiget på Svalbard er en meget aktiv prosess som faktisk stimuleres av permafrosten, opplyser hun.

Langs fjellsidene er det store skredavsetninger. Materialet i selve skredviftene er forvitret fra fjellet og ført ned ved hyppige steinsprang eller snøskred. Sørpe- og jordskred har flere steder etterpå erodert og ført dette materialet videre ned skråningene og langt utover dalbunnen.

Samarbeid om kart

Det nye kvartærgeologiske kartet er gratis og tilgjengelig både på Svalbard museum og ved NGU i Trondheim. Tidligere har Lena Rubensdotter gjort en tilsvarende kartlegging over Todalen på Svalbard.

Trykking av kartet er delvis finansiert av Svalbards miljøvernfond med 50.000 kroner, men selve kartleggingen er et samarbeid mellom NGU, Longyearbyen lokalstyre, UNIS og Store Norske Spitsbergen Kullkompani innenfor det tidligere forskningsprosjektet Cryoslope II. Lignende detaljerte kart er under utarbeiding av NGU i blant annet gruveområdet Svea på Svalbard.

Slik ser det ut, deler av kartet med beskrivelser over Bjørndalen-Vestpynten på Svalbard.