23. juli 2018

Nye kart gir tryggere bygging


De store blokkene langs husene vitner om flere steinsprang i løpet av historien. Bildet er fra Sennesvik i Vestvågøy kommune.
VESTVÅGØY, Lofoten: Store steinblokker fra fjellet ligger vegg i vegg med bolighus. Ny kartlegging av geologien i bratt terreng skal sørge for tryggere nybygging i skredfarlige områder.

Steinsprangur, forvitringsmateriale, morene, gress… Forsker Kari Sletten ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) har klatret opp i den bratte lia ved bygda Sennesvik på Vestvågøya i Lofoten. Rett over henne troner den stupbratte Guratinden, 580 meter over havet.

Forsker Kari Sletten står i ei steinur under Guratinden i Sennesvik i Lofoten. Her kartlegger hun alt hun ser i skråningen og undersøker blant annet gamle skredbaner.

Bratt terreng

Her har det mange ganger gjennom historien gått store steinsprang, blokker av berget ligger ute på de flate jordene langs den spredte bebyggelsen. Igjen og igjen har fjell- og åssidene her blitt utsatt for ulike typer skred; stein-, jord-, sørpe- og snøskred.

Nå gjennomfører Kari Sletten en detaljert kvartærgeologisk kartlegging i dette bratte terrenget:

- Jeg kartlegger alle løsmassetypene og undersøker hvorfor avsetningene ligger der de ligger. Jeg ser blant annet på skredbaner, groper eller utglidninger, og på hvor langt ut i dalbunnen avsetningene har havnet, forklarer hun.

Størst risiko

Men la oss spole litt tilbake, og se på bakgrunnen for arbeidet: Det har alltid blitt bygget bygninger og boliger som har blitt liggende skredutsatt til her i landet. Kommunene har i de siste årene i stor grad brukt landsomfattende aktsomhetskart i sin overordnede arealplanlegging. Disse kartene er generelt grove oversiktskart basert på en terrengmodell og erfaringsbaserte utløpsberegninger.

Kravene til sikkerhet mot skred, regulert av Plan- og bygningsloven med byggteknisk forskrift, innebærer imidlertid at kommunene må ha et bedre verktøy for å gjøre gode nok valg i arbeidet med reguleringsplaner og byggesaker.

- Derfor er det utarbeidet et statlig kartleggingsprogram, som blir ledet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I samarbeid med kommunene er det valgt ut prioriterte områder for kartlegging der risikoen er størst, forklarer Kari Sletten.

«Du bur under bergefall. og du veit det», skrev lyrikeren Olav H. Hauge i en skildring av bosetterne under bratte fjell. Ingen steder passer diktet bedre enn i Lofoten: «Men du sår din åker/og trør trygt ditt tun/og lèt dine born leika/og legg deg/som inkje var.»

Alt som er kjent

Kartleggingen er todelt. Forskere fra NGU gjennomfører en detaljert kvartærgeologisk kartlegging i utvalgte områder. Resultatene av dette arbeidet bruker NVE og geologiske konsulenter til å utarbeide et faresonekart for skred. Her blir blant annet kildeområdene for de ulike skredtypene identifisert og skredenes utløpslengde modellert.

Faresonekartene viser såkalte gjentaksintervaller: Dersom det er fare for skred sjeldnere enn hvert hundre år, kan kommunen gi tillatelse til å bygge et naust, men ingen bolig. Om det er fare for skred sjeldnere enn hvert 1000 år er det for eksempel tillatt å bygge en bolig, men ingen barnehage. Hvis faren er så liten at det kan gå ett skred sjeldnere enn hvert 5000 år, er det lettere å få byggetillatelse for alle typer bygninger.

Bred kunnskap

I ei steinur i lia overfor Sennesvik plotter Kari Sletten inn nye data på den kraftige felt-PC-en hun bærer med seg.

- Før jeg tar meg opp i terrenget undersøker jeg alt som er kjent fra før, forteller Sletten.

- Jeg ser på historiske hendelser, sjekker data om isavsmeltingen i området, gransker flyfoto og ser på terrengmodeller. De nye terrengmodellene er et fantastisk redskap, terrenget er fotografert med laser fra fly, og landskapet er bokstavelig talt strippet for busker og trær. Modellene er svært detaljerte og gode å bruke, sier hun.

Etter dagens feltarbeid sjekker NGU-forskerne Kari Sletten (t.v.) og Line Nygård alle data de har samlet inn i løpet av dagen. Her tegner de også foreløpige kart som skal bearbeides videre.

Seks kommuner

Tilbake etter en lang dag i felt, setter forskerne seg ned på «kontoret» og bearbeider alle data de har samlet inn, kladder tekster, tegner kart og diskuterer hva de har sett.

I år er det seks kommuner som står på NGUs  kartleggingsprogram; Vestvågøy i Nordland, Valle og Åseral i Agderfylkene, Nesset og Vestnes i Møre og Romsdal, samt Nord-Aurdal i Oppland. Sju av NGUs forskere bruker i alt 20 uker på dette feltarbeidet.

PS: Skred i bratt terreng er skredtyper som snøskred, sørpeskred, flomskred, jordskred, steinsprang og steinskred. Kvikkleireskred og fjellskred blir kartlagt i egne program.

Vakkert og vilt landskap møter geologiske feltarbeidere når de arbeider rundt omkring i Norge.