11. juni 2013

Marin grense: Så høyt gikk havet


Terrassen Høgmælen i bakgrunnen viser den marine grensen. Dette bildet er hentet fra Kvål i Melhus kommune. Foto: Louise Hansen
Nå kan du se hvor høyt havet gikk etter siste istid. Marin grense Norge rundt er en nyvinning på NGUs nettjenester. – Informasjonen er nyttig i arealplanlegging og kvikkleirekartlegging, fastslår forskerne.

- Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Høyden avhenger av hvor man er i Norge og varierer mellom null og 220 meter over dagens havnivå. Landet var blitt presset ned av innlandsisen. Da isen smeltet, flommet havet innover det nedtrykte landet, forteller forsker Louise Hansen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

TERRASSEN: Den stiplede linjen viser marin grense, her fra samme sted som bildet over, Høgmælen.
Den stiplede linjen viser marin grense, her fra samme sted som bildet over, Høgmælen.

Marin leire og kvikkleire

Forskerne fastslår at det er viktig å kjenne til den marine grensen fordi den angir det høyest mulige nivået for løsmasser som opprinnelig er avsatt i hav og fjord.

Da landet steg etter siste istid, ble avsetningene av grus, sand, silt og leire hevet til tørt land. Det har gitt trøbbel helt fram til våre dager fordi det har noen steder har utviklet seg kvikkleire i den havavsatte leiren. Skred i kvikkleire kan ha store konsekvenser. I tillegg kan leire begrense vannførende lag, og saltvann kan påvirke kvaliteten på grunnvannet. Slike problemer kan imidlertid utelukkes over den marine grensen.

Oversikt kan lastes ned

Oversikt over den marine grensen, som er en førsteversjon, kan lastes ned fra ngu.no. Forskerne understreker at usikkerheten for høyden av den marine grense generelt er mindre enn 10 meter.

I lenke under her beskrives et avledet kartprodukt som gir oversikt over områder der forekomst av marin leire er mulig basert på løsmassetyper fra de kvartærgeologisk kartene, koblet med MG-informasjonen.