25. oktober 2018

Mannen rammet mange ganger


Forsker Paula Hilger tar prøver fra de gamle skredmassene under Mannen. Alle foto: NGU
Fjellet Mannen har vært utsatt for store skred flere ganger. Tre skred ramlet ned fra det ustabile fjellpartiet i Romsdalen mot slutten av siste istid. For 5000 år siden gikk det ytterligere tre til seks fjellskred.

Klimaendringer er etter alt å dømme årsaken til disse fjellskredene, framgår det i en ny artikkel i tidsskriftet The Holocene, med NGU-forsker Paula Hilger som førsteforfatter.

Mot slutten av siste istid, for 12.000-10.000 år siden, ble klimaet varmere, iskappen forsvant og landet begynte å heve seg. De store endringene i landskapet trigget alvorlige bevegelser i mange fjellpartier – også i Romsdalen.

Skred i to perioder

Nå er de gamle skredmassene kartlagt og datert. Forskerne har brukt en metode som viser hvor lenge overflaten har vært eksponert for kosmisk stråling. I tillegg har de brukt detaljerte terrengmodeller og gjennomført et omfattende feltarbeid blant annet for å undersøke løsmasseavsetningene.

Mannen troner høyt over Romsdalen, hele 1294 meter over havet. Lengst oppe, hvor skredene utløses, er det stupbratt. Under ligger skredmassene som nå er datert. I forgrunnen ligger skinnegangen til Raumabanen.

- Vi har tolket resultatene til at det har vært mellom seks og ni skredhendelser fra Mannen, forklarer Paula Hilger ved Laget for geofarer og jordobservasjon ved NGU. Hun er doktorgradsstipendiat fra Universitetet i Oslo, og har gjort mye av arbeidet sammen med lagleder og NGU-kollega Reginald Hermanns.

- Dateringene viser at det har vært to perioder med store skred fra Mannen etter at isen smeltet i Romsdalen. Den første var for mellom 12 000 og 10 000 år siden, mens den andre var for omlag 5000 år siden, forteller Hilger.

Klima og permafrost

Forskerne tror at endringer i klimaet også er årsak til skredaktiviteten for 5000 år siden: - Med høyere temperaturer og mer nedbør tror vi at permafrosten forsvant og gjorde fjellet mer ustabilt. Sannsynligvis kom det ikke skred fra fjellet så lenge det var permafrost i fjellene. Da sørget isen for å holde fjellet samlet, opplyser Hilger.

- Er det permafrost i Mannen i dag?

- Temperaturlogger fra Mannen viser at fjellveggen ligger nær grensen til permafrost, men vi vet ikke om det er permafrost dypt inne i fjellmassivet. Hvis permafrosten forsvinner fordi det blir varmere og lengre somrer, kan fjellet destabiliseres.

Skred på skred

Hermanns og Hilger påpeker at vi i verste fall kan få en situasjon som er lik den for 5000 år siden. – Bevegelsene i fjellet kan være et svar på klimaendringene. At det kommer ett skred, betyr ikke at fjellet blir stabilt etterpå. Vi kan forvente flere skred når fjellet først er i bevegelse, mener Hermanns, og henviser blant annet til de dramatiske fjellskredene fra Ramnefjellet  i Loen i Stryn kommune i forrige århundre.

Forsker Paula Hilger på vinterlig feltarbeid ved foten av Mannen.
Gamle skredmasser fra Mannen i Romsdalen er datert. På bildet ser vi lagleder Reginald Hermanns på en diger blokk.

Han viser også til kunnskap og data fra Alpene. Der har geologer sett det samme mønsteret. Små skred og steinsprang kommer først – så kommer de store.

Flere evakueringer

Forskerne kjenner ikke til store fjellskred fra nyere tid i Romsdalen. – Men etter flere sesonger på feltarbeid i området har vi funnet rester av flere skred i dalen enn det vi forventet, sier Hilger.

Overvåking av det ustabile fjellpartiet Mannen viser til dels store bevegelser i Veslemannen i perioder med mye nedbør de siste fem årene. Beboerne under fjellet har vært evakuert gjentatte ganger, og Raumabanen har i perioder vært stengt.

Ref.: Multiple rock-slope failures from Mannen in Romsdal Valley, western Norway, revealed from Quaternary geological mapping and 10Be exposure dating. Paula Hilger et al. The Holocene, 17. Sep. 2018.

Kartet viser fronten av mellom seks og ni skred fra Mannen. Skred nummer 1, 2 og 3 er de eldste. På detaljkartet under ser du dateringen av de ulike hendelsene. Illustrasjon: Paula Hilger

Permafrost og stabilitet

Arbeidet i Romsdalen er gjort i forskningsprosjektet CryoWALL, som undersøker hvilken betydning permafrost har for stabiliteten i bratte skråninger og fjellvegger. Prosjektet ledes av Universitetet i Oslo, med NGU, Statens vegvesen, det tekniske universitetet i München og Meteorologisk institutt er partnere. CryoWALL mottar støtte fra Norges forskningsråd.