15. august 2017

Løser isgåter i Antarktis


SKUTER: Skuterkjøring etter å ha søkt etter prøver rundt Johnsonhogna i Sivorgfjella. Alle foto: MAGIC-DML
Det enorme isvolumet i Antarktis har variert gjennom millioner av år, men hvor mye? Satellittbilder og steinprøver fra spisse fjelltopper skal bidra til å fravriste iskalde hemmeligheter fra Dronning Maud Land.

Storm, og kulde ned mot minus 35 grader om natten, men også solvarme dager og vanvittig vakker natur, rammet inn det internasjonale forskerteamet på 11 personer i Øst-Antarktis sist vinter.

- Vi arbeidet i en fjellkjede 300-500 kilometer inn fra kysten av Dronning Maud Land på opp mot 3000 meters høyde. Der tok vi en lang rekke prøver av flyttblokker rundt nunatakkene, de spisse fjellene som stikker opp over isdekket, forteller prosjektleder og forsker Ola Fredin ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) .

OMRÅDET: Her er området forskerne besøkte, med de antarktiske stasjonene Wasa og Troll avmerket.

Sikkerheten i høysetet

Med seks tonn utstyr landet de med et Dakota-fly på den norske Troll-stasjonen i Antarktis, fem-seks timers flytur fra Cape Town i Sør-Afrika, før de ble fraktet videre til den svenske Wasa-basen. Derfra tok de seg ut til fjellene i digre firehjulsdrevne kjøretøy, og bodde i telt i en til to uker av gangen.

- Vi hadde med både fjellfører, lege og tekniker. Sikkerheten ble svært hørt prioritert. Ingen fikk løpe eller hoppe, her skulle vi bevege oss kontrollert. Et beinbrudd langt ute i dette isødet, kunne ha blitt katastrofalt, sier Fredin.

NUNATAKKER: På jakt etter gode prøver på fjellet Månesigden i Sivorgfjella.

Klimahistorien i fokus

I to måneder holdt de det gående med å ta prøver av det isen hadde avsatt fra ulike nivå på nunatakkene. - Alt gikk uten alvorlige uhell. Ekspedisjonen var vellykket, konstaterer Ola Fredin. Han forklarer målet med arbeidet på denne måten: - Vi skal avdekke variasjoner i isvolum gjennom noen millioner år. Vi vet at den antarktiske isen har variert i volum avhengig av klimavariasjoner, men vi vet fortsatt ikke når og hvordan.

Forskerne skal sammenholde prøvene med høyoppløselige satellittbilder, som gir meget gode bilder av landskapet, topografien, avsetninger og brebevegelser. Samtidig skal steinprøvene dateres med en metode som måler konsentrasjonen av kjemiske isotoper som dannes når stein og sediment eksponeres for stråling fra verdensrommet. Slik kan man så å si avsløre når fjellet så dagens lys - og når det ble dekket av is igjen - og dermed fortelle klimahistorien for området.

WASA: Hjemmebasen under feltarbeidet. Den svenske stasjonen Wasa i vestlige Dronning Maud Land, hvor forskerne hadde utstyr og forsyninger for feltsesongen.

Internasjonal gruppe

- Vi vet allerede at iskappen over Dronning Maud Land har vært tykkere enn i dag. Med de metodene vi nå har tatt i bruk kan vi avdekke komplekse geologiske historier. Det betyr at vi kan prøve å forstå hvordan isen i Antarktis reagerer på klimasvingninger og samtidig sammenligne det med siste istid i Skandinavia, sier Ola Fredin.

Prosjektet Measuring & Modeling Antarctic Geomorphology and Ice Change in Dronning Maud Land, Antarctica (MAGIC-DML) er drevet av en internasjonal forskergruppe med både glasiologer og geologer fra Norge, Sverige, USA, Storbritannia og Tyskland.

Gruppen sikret seg tidlig logistisk  støtte fra det svenske Polarforskningssekretariatet og finansiell støtte fra Norsk Polarinstitutt gjennom Norwegian Antarctic Research Expeditions (NARE). Deretter fikk de offentlig forskningsfinansiering fra alle de deltakende landene.

ALLE MANN ALLE: Hele gjengen samlet i 2016/17-ekspedisjonen; Ola Eriksson (tekniker), Nat Lifton (forsker), Henrik Hedelin (lege), Ola Fredin (forsker), Calle Lundberg (fjellfører), Neil Glasser (forsker), Jenny Newall (forsker), Henrik Törnberg (ekspedisjonsleder), Karin Winarve (kokk, sykepleier), Stefan Gunnarson (tekniker), Pär Ljusberg (tekniker).
I VINDEN: Ekspedisjonen opplevde mye vind og dårlig vær mot slutten av reisen, men mesteparten av jobben var allerede gjort. Foto: Calle Lundberg
I TELTET: Hygge i et av boligteltene. Neil Glasser leser og slapper av i soveposen etter en lang arbeidsdag. Forskerne bodde flere uker i disse store teltene.
UTEDO: Alt som bringes inn i Antarktis må også bringes ut av kontinentet, ifølge Antarktistraktaten. Her er utedoen laget ved å putte ei tønne i et romslig fjelltelt. Plastposene i doen ble knyttet sammen og sendt til Sør-Afrika som restavfall. Foto: Calle Lundberg
BILER: Transport over innlandsisen ved bruk av Arctic trucks. Forskerne tilbrakte mange timer i disse kjøretøyene.
RENT OG PENT: Oppvasken må gjøres, også i kalde kvelder. Foto: Calle Lundberg
HOGGSTABBEN: Fjellet Hoggstabben like ved den norske antarktisbasen Troll i Dronning Maud Land.