25. september 2008

Knut Sigurdsøn Heier til minne

Tidligere adm. direktør ved NGU, professor Knut Sigurdsøn Heier, døde den 14. september i en alder av 79 år. Knut Heier hadde en stor betydning for utviklingen av norsk geofag. Han er den siste i en lang, ubrutt rekke av verdenskjente norske geologer som Kjerulf, Brøgger, Goldschmidt og Barth.

HeierKnut S. Heier ble hedret med den høythengende Brøggerprisen i 2007. Foto: Halfdan Carstens Knut Heier var tradisjonsbæreren som ble fornyeren av norsk geologi på 70-tallet, da oljealderen hadde startet og da grunnforskningen måtte videreutvikles. For Heier var det ikke noen motsetning mellom grunnforskning av topp internasjonal kvalitet og anvendelse av kunnskapen i nærings- og samfunnsliv.

Heier tok sitt hovedfag ved Universitetet i Oslo i 1954 på wolframforekomstene i Ørsdalen. Han fikk smigrende tilbud om en karriere i gruveindustrien, men valgte å starte et dr.grads- arbeid på Langøya i Vesterålen sommeren 1955. Der hadde Christiania Spigerverk store undersøkelser i gang omkring jern-titan-forekomsten på Selvåg i Bø i Vesterålen.

Etter feltarbeidet sommeren 1956 dro han til Oxford, der han oppholdt seg to år og gjorde mesteparten av laboratoriearbeidet i forbindelse med doktorgraden. Han kom etterpå tilbake til Tøyen som universitetsstipendiat, og han gjennomførte disputasen våren 1960. Det internasjonale nettverket han fikk i Oxford var av stor betydning for hans senere arbeid.

Etter doktorgraden var Heier post.doc. i to år ved Rice University i Houston. Forskningsmessig fikk disse to årene stor betydning for Heier. Under oppholdet publiserte han en rekke vitenskapelige arbeider, bl.a.”The geochemistry of the alkali metals”. Dette skriftet var på 150 sider og ble trykt i Physics and Chemistry of the Earth. Da tiden var ute ved Rice fikk Heier tilbud om et ”senior fellowship” ved Department of Geophysics and Geochemistry ved Australian National University (ANU), Canberra. ANU ble da rangert som et av de beste universitetene i verden innenfor Heiers forskningsområde.

I Oslo ble det arbeidet med å opprette et professorat i geokjemi og dette professoratet håpet de involverte at Heier ville søke. Det var meget viktig å få en forsker med Heiers kapasitet og erfaring hjem til Norge. Professoratet ble opprettet og Heier fikk det. Han tiltrådte i 1968.

Det var Heiers store fortjeneste at Kirke- og undervisningsdepartementet bevilget 12 stillinger til de tre norske universitetene (Oslo, Bergen, Trondheim) i 1972 for å styrke undervisning og forskning i forbindelse med kontinentalsokkelen.

En hendelse som klart viser Heiers faglige styrke og internasjonale anerkjennelse var at han i 1969 ble oppfordret av NASA til å fremme forslag om undersøkelser av månebergarter ved senere bemannede romferder. Forslaget ble akseptert. Heier organiserte en gruppe som samarbeidet med ham i dette prosjektet som var konsentrert om geokjemiske undersøkelser ved neutronaktiviseringsanalyser. Heiers gruppe deltok senere med analyser av prøver fra samtlige bemannede månelandinger.

I 1973 ble Knut Heier oppfordret til å søke stillingen som administrerende direktør ved Norges geologiske undersøkelse. Da han tiltrådte i 1974 hadde NGU vært gjennom en vanskelig i tid etter flyttingen fra Oslo i 1961. Heiers pågangsmot, kunnskap og posisjon skapte en ny optimisme i organisasjonen. Det tar lang tid og en må være tålmodig for å bygge opp gode forskningsmiljøer. Knut Heier var klar over dette og bygde opp institusjonen stein for stein.

Heier viste hvor viktig det var å kombinere det faglige, økonomiske og administrative i lederrollen i forskningsorganisasjoner. For ham var det helt selvsagt at gode råd til samfunn og næringsliv måtte bygge på kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet.

Med Heier i ledelsen utviklet NGU en rekke programmer rettet mot fylker og kommuner, og startet prosessen mot utviklingen av nasjonale databaser innen geologi. Gjennomføringen av kartleggingsplanen i målestokk 1:250 000 var en viktig arbeidsoppgave i hele hans direktørperiode og han var en ivrig deltaker i det nordiske samarbeidet, som startet på Nordkalotten.

I deler av perioden ved NGU var Heier også professor II ved NTNU. Han satt i flere komiteer i forskningsrådet og var medlem av styret for Vista-programmet. Heier har vært medlem av en rekke vitenskapelige foreninger/akademier, og han har vært aktiv i mange internasjonale styrer og råd. Han var blant annet innvalgt medlem av Det Norske Vitenskapsakademi, Det Kgl. Norske Videnskapers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi.

For mange av oss var ikke Knut Heier bare en leder og venn, men i høy grad også en veileder. Kontoret hans var åpent, spesielt utenfor normal arbeidstid. Han beholdt i hele sin 20-årige periode som administrerende direktør sin vitenskaplige nysgjerrighet, som han fikk tilfredstilt gjennom sine medarbeidere. Hans store interesse for faget var en viktig inspirasjon for oss alle.

Vi takker for den store innsatsen Knut Heier har gjort for geologien internasjonalt, nasjonalt og ikke minst for NGU.

Tankene våre går til familien, til Ragnhild, barn og barnebarn, som vi vet Knut satte umåtelig høyt.

På vegne av ansatte ved NGU
Arne Bjørlykke - Morten Smelror