9. august 2017

- Haster å kartlegge tungmetaller


Vi vet lite om den geokjemiske sammensettingen i norsk landbruksjord. Nå vil forskerne kartlegge. Foto: Michael Heinrich
Forskere vil nå kartlegge den norske landbruksjorda i et nytt prosjekt.

Forskere ved Norges geologiske undersøkelse, i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet søker nå om midler til å starte et nytt prosjekt for å kartlegge den geokjemiske og biologiske variasjonen i norsk landbruksjord.

- Dette blir et omfattende prosjekt, hvor vi skal kartlegge hva norsk landbruksjord består av. Vi kan se hvilke stoffer det er for mye, eller for lite av i matjorda for å få god vekst. Vi tror dette blir et nyttig prosjekt som blant annet kan hjelpe landbruket til å øke produksjonen gjennom bedre gjødslingsrutiner. Vi håper det fører til at mer bioavfall, som for eksempel slam fra oppdrettsnæringen, kan benyttes som gjødsel. Det forteller lagleder Belinda Flem ved Laget for geokjemi og hydrogeolog ved NGU.

Gjennom prosjektet vil forskerne samle omkring 2000 jordprøver fra hele Norge, med størst tetthet der det er mye landbruk. Prøvene skal analyseres for de fleste grunnstoffene som finnes i jorda. De vil også analysere DNAet som er til stede i prøvene, for å kartlegge det mikrobielle livet i jorda.

- Det mikrobielle livet i jorda er viktig for maten som dyrkes, og vi vil derfor sjekke at for eksempel de rotsoppene som er gunstige for redusere opptak av tungmetaller i vekster er til stede. 

Norge mangler data

Belinda Flem. Foto: NGU

I et støttebrev til prosjektsøknaden uttaler Mattilsynet at det haster å kartlegge norsk landbruksjord.
Mattilsynet skal fastslå de nasjonale grenseverdiene for tungmetaller i forbiendelse med et nytt EU-regleverk for gjødsel. For å kunne sette grenseverdier for norsk landbruksjord trenger Mattilsynet bakgrunnsdata, som i dag ikke finnes i norsk målestokk.

I både Sverige og Finland har det blitt gjennomført nasjonale geokjemiske kartlegginger. I Norge har vi bare kartlagt jordas geokjemiske sammensetning mellom Finnmark og Trondheim. NGU har tidligere ledet GEMAS-prosjektet, som kartla landbruksjord i Europeisk skala. Den gang ble det tatt 130 prøver i Norge. Prosjektet ble avsluttet i 2014, og har i følge Flem gitt NGU verdifulle erfaringer og kunnskap som kan brukes i det nye prosjektet.

Hjelp fra bønder

Å ta over 2000 prøver av landbruksjord fra hele landet er en stor oppgave. NGU og NIBIO vil ta mange prøver, men håper å få hjelp fra norske bønder.

- Vi håper å få hjelp fra landbruksnæringa til å samle prøvene. Vi vil om mulig sende ut utstyr og instruksjoner for at bøndene selv kan ta prøver av jorda si, som de returnerer til oss for analyse, sier Flem.

Kan reklamere for mat dyrket i jord med lite tungmetaller

Flem håper at kartleggingen fører til nye nisjeprodukter, som for eksempel grønnsaker dyrket i jord med lavt innhold av tungmetaller som arsen, kadmium og  bly.

- Økologisk mat er regulert etter krav til hvordan maten er dyrket, men det er også stadig mer populært med mat man vet er dyrket i jord med lite tungmetaller. Med en kartlegging over hva jorda inneholder kan man innføre en ny merkeordning, på lik linje med merkeordningen for økologisk mat, som viser at maten er dyrket i jord med lavt innhold av tungmetaller, sier Flem.

NGU, NIBIO, UiO og NMBU søker nå om midler fra Forskningsrådet gjennom BIO-NÆR programmet. De håper å kunne starte prosjektet i 2018.