10. januar 2018

Gammelt fjorddeponi i stor grad intakt


Forsker Malin Andersson presenterte de nye funnene på en konferanse i København.
Avgangsmassene fra gruvevirksomheten i Kvalsund på 1970-tallet ser ut til å ligge relativt intakte på bunnen av Repparfjorden. Det viser resultatene fra en nylig gjennomført studie av sjøbunnen.

- Det ble deponert avgangsmasser fra flotasjonsverket ved kobbergruven Ulveryggen i Kvalsund i Finnmark i perioden 1972 til 1978. Nå har vi tatt sedimentprøver og prøver av bunnfaunaen for å se hvordan miljøet på fjordbunnen er blitt påvirket, forteller forsker Malin Andersson ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Kobberkonsentrasjon

Arbeidet er gjort i et samarbeid mellom NGU, Akvaplan-niva og NIVA, og Andersson presenterte nylig funnene under det nordiske geologiske vintermøtet i København.

- Vi fant at avgangsmassene fra gruvevirksomheten i stor grad var intakte på fjordbunnen. Vi registrerte likevel en forhøyet kobberkonsentrasjon i sedimentene på toppen, som tyder på en viss grad av spredning. Vi tror at årsaken er at massene på 1970-tallet ble deponert på bunnen i en rekke hauger etter hverandre. Deponiet, som nærmest stikker opp som spisser, ble dermed ikke tilstrekkelig tildekket av naturlig sedimentering fra elver og bekker. De ble derfor delvis spredt av mindre ras og fjordstrømmer, forteller Andersson.

Konsesjon for fjorddeponi

For et år siden fikk gruveselskapet Nussir konsesjon for å dumpe masser fra Ulveryggen, men også fra ei ny planlagt kobbergruve ved Nussir-mineraliseringen, inn i en fordypning i Repparfjorden, en tillatelse som sterkt er blitt kritisert i deler av miljøbevegelsen.

- Gir de nye resultatene det lettere å forsvare deponering fra gruvedrift inn i fjorder?

- Dette er ikke direkte sammenlignbart, sier Malin Andersson, - både kunnskapen om deponering, forskjeller i mineralsammensetning og dermed avgangen fra flotasjonsverket, vil være forskjellig denne gang sammenlignet med forrige deponering for 40 år siden. Vi ser av våre undersøkelser at bunnfaunaen er berørt, men at planter og dyr vil komme tilbake i takt med at naturlige sedimenter dekker til massene, sier hun. 

550 deltakere fra fem land

Det 33. nordiske geologiske vintermøtet i København samler cirka 550 deltakere fra Island, Norge, Sverige, Finland og Danmark. I alt blir det presentert 384 foredrag og 157 postere i løpet av de tre dagene konferansen varer. 

Norges geologiske undersøkelse har omlag 20 medarbeidere til stede på det som regnes som den største geologiske konferansen i Norden. I tillegg har Norsk Geologisk Forening (NGF) opprettet en liten stand i møtelokalene sammen med sine kolleger fra Danmark og Sverige.