24. februar 2017

Finner mikroplast på havbunnen


Denne prøven er hentet fra kontinentalskråningen, nær Storneset i Norskehavet. Havdypet er 964 meter. For å forstå størrelsen på plastbiten: 100 µm (100 mikrometer) = 0, 1 millimeter.
Forskere har nylig påvist mikroplast i to prøver fra sjøbunnen i Norskehavet og i en fjord ved Ålesund. Ytterligere åtte prøver, fra Norskehavet, Lofoten og Finnmarkskysten, er sendt til laboratorieundersøkelser.
Slik ser en sedimentkjerne
ut. Det er de øverste to
centimeterne som
blir undersøkt for mikroplast.

- Plast finnes over alt. Det er bekymringsfullt, men dessverre ingen overraskelse at også sjøbunen er forurenset av mikroplast, sier forsker Henning Jensen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Forsvinner i havet

Prøvene er tatt i marine sedimenter på havbunnen og sendt til undersøkelse ved Avdeling for anvendt økologi og miljøbiologi ved universitetet i belgiske Gent. Her har professor Colin Janssen blant annet utviklet metoder for å detektere lave konsentrasjoner av mikroplast i kjerneprøver fra sjøbunnen.

- Sjømatelskere kan få i seg tusenvis av plastbiter i året. Bare én porsjon blåskjell kan inneholde mellom 50 og 100 mikroplastbiter. Vi vet for lite om hva mikroplasten gjør med oss. Det bør vekke bekymring, sa Colin Janssen i intervju med Bergens Tidende og NRK nylig.

Flere millioner tonn plast forsvinner i havet. Bare én prosent ender opp som søppel på stranda eller fanges i is. De fleste typene forvitrer aldri helt, men brytes ned til stadig mindre partikler.

På middagsbordet

I regi av programmet MAREANO, som kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder, har NGU-forsker Henning Jensen valgt ut ti sedimentprøver fra områder i havet hvor det tidligere også er påvist annet søppel. Resultatet fra  pilotprosjektet avgjør om marine sedimentprøver i MAREANO også framover skal analyseres for innhold av mikroplast.

De to prøvene som foreløpig er undersøkt stammer fra kontinentalskråingen ved Storneset i Møre og Romsdal, og fra fjorden ved Fjørtoft i nærheten av Ålesund. Prøvene er hentet fra henholdsvis 964 og 102 meters dyp, er to centimeter tykke og har en diameter på 10 centimeter.

- I våre prøver er det funnet mellom 40 og 50 partikler mikroplast pr. kilo sediment. Cirka halvparten av partiklene er under 0,1 millimeter. Mengdene er små, men det man kan forvente sammenlignet med undersøkelser som er gjort i Det indiske hav og Atlanterhavet. Problemet er uansett at fisk og sjødyr spiser plasten. Vi finner den igjen i magesekken, men også i vev, bløtdeler og kjøtt. Dermed havner mikroplasten også på våre middagsbord, sier Henning Jensen.

Bildekk og klær

Hva er egentlig mikroplast? Én type mikroplast er produsert for å brukes i ulike produkter. I noen kosmetikk- og tannkremtyper er mikroplast tilsatt for å gi en slipende eller skrubbende effekt. Slik mikroplast ender i havet via avløpssystemet. En annen type mikroplast brytes eller slites ned fra større plastprodukter, for eksempel bildekk, kunstgressbaner med oppmalte bildekk, plastposer, skosåler og klær av fleecematerialer.

- Forskning på mikroplastens innvirkning på økosystemet i havet er foreløpig i en startfase. Vi vet ikke en gang på hvilket tidspunkt mikroplast kom inn i det marine systemet, men det håper vi å kunne se nærmere på etter hvert, sier Henning Jensen.

I løpet av høsten får han svar på de åtte prøvene som nå blir undersøkt.

Dette bildet viser prøven som er hentet på 102 meter fra Fjørtoft, inne i fjordsystemet nær Ålesund. For å forstå størrelsen på plastbiten: 100 µm (100 mikrometer) = 0, 1 millimeter.
NGUs toktdeltakere Margaret Dolan, Henning Jensen og Lilja Rún Bjarnadóttir om bord på forskningsfartøyet Johan Hjort da prøvene ble tatt.

 

Søppel i havet
  • På sine kartleggingstokt registrerer MAREANO også forekomster av søppel i havet. Programmet har observert søppel på 25 prosent av over 1200 undersøkte steder (stasjoner) i havet.
  • Observasjonene indikerer en gjennomsnittelig mengde søppel på omlag 200 kilo per kvadratkilometer. Lokalt kan mengdene komme opp i nærmere 10 tonn per kvadratkilometer.
  • Kontinentalsokkelen på 200-300 meters dyp dekker det største arealet, og de fleste observasjonene av søppel er gjort her. Den største andelen derimot, er gjort i marine daler og gjel på 1100-1400 meters dyp hvor søppel samler seg i store mengder.

Relaterte prosjekter

MAREANO
MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.