12. juni 2017

Avdekker stor skredaktivitet


Typisk leirterreng på Byneset i Trondheim kommune. Leiren ble avsatt da isen trakk seg tilbake etter siste istid. Foto: NGU
Skredhistorien i Trondheim må utvides kraftig. Ved hjelp av ny og moderne laserteknologi har forskere avdekket flere hundre nye skredkanter i kommunen.

- Ja, det har gått mange flere skred i Trondheim gjennom tidene enn det vi hittil har vært klar over, sier forsker Inger-Lise Solberg ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

De nye opplysningene ligger allerede inne på NGUs digitale karttjenester som linjesymboler, der også alle ravinedaler er markert. - Samlet sett er oppdateringen et stort pluss for både kartleggere og arealplanleggere, sier Solberg.

Stripper landskapet

Lasermålinger fra fly - såkalt Lidar-skanning - kan bokstavelig talt strippe landskapet for vegetasjon og gi en mye bedre oversikt over et område enn det som tidligere har vært mulig ved kun flybilder og kartlegging på bakken.

- Vi testet ut dette i Trondheim for å se hvor mye vi kunne oppdatere et tidligere kartlagt område uten å foreta detaljert feltarbeid. Vi ble faktisk overrasket. Det var tegnet inn cirka 50 store skredgroper fra før, men kartets målestokk begrenset da også inntegning av mindre groper. Nå har vi ved hjelp av den nye metoden registrert over 600 skredkanter i marine avsetninger i kommunen. Flere av de som var registret fra før er i tillegg tegnet inn på nytt i større detaljgrad, forteller Solberg. I tillegg er grensene mellom de ulike løsmassetypene blitt forbedret.

Illustrasjonene under her viser tydelig forbedringen av NGUs digitale løsmassekart:

a) Her er et typisk laserbilde. Dette er hentet fra Sjetnemarka og Tiller i Trondheim kommune, hvor det har gått flere skred gjennom historien.
b) Dette er et opprinnelig kvartærgeologisk kart over fordelingen av løsmasser i det samme området, med laserdata som bakgrunn. Blått betyr marine avsetninger, som for en stor del er leire.
c) Sammenstillingen gjør at forskerne ser landskapet på en bedre måte og dermed kan tegne inn blant annet ravinedaler og mer detaljerte og/eller nye skredkanter.
d) Et nytt, oppdatert kart er ferdig med både raviner og skredkanter inntegnet.

Stemmer med terrenget

Forsker Inger-Lise Solberg.

De fleste av skredene er naturlig utløst i løpet av mange tusen år. Noen er også helt eller delvis skjult gjennom bakkeplanering og bebyggelse. - Vi har for ordens skyld vært ute og sjekket en del av de nye registreringene med våre egne øyne også, for å se at kartet stemmer med terrenget, sier Solberg.

Nå har forskerne gått videre til Trondheims naboer i Gauldalen og i Klæbu. - I Klæbu ser vi at skredaktivitet og aktive raviner har påvirket så å si hele den delen av kommunen som har marine avsetninger, sier Solberg.

Oppdaterte digitale kart

Den oppdaterte og mer detaljerte informasjonen vil ha betydning både for kartleggere som lager faresonekart for nye skred, og for arealplanleggere i kommuner og fylker.

Samtidig har NGUs kartprodusenter nå lagt inn linjesymboler over hittil kjente og kartlagte skredgroper og raviner på samtlige digitale løsmassekart i målestokk 1:50.000.