10. mai 2017

Avdekker skjellsand på sjøbunnen


PRØVER: Reidulv Bøe fotograferer og beskriver alle prøver nøyaktig, selv om de ikke inneholder skjellsand.
SMØLA: Flere tusen prøver fra sjøbunnen bidrar til å avdekke utbredelsen av skjellsand på norskekysten. Forskningsfartøyet Seisma har nylig trålet skjærgården i deler av Møre og Romsdal.

En grabb blir senket varsomt ned på fartøydekket til Seisma i sjøen øst for Smøla på Nordmøre. Den skålformede griperen åpnes og bunnprøvene tømmes ut. - Her er det ren skjellsand, fastslår geolog Reidulv Bøe ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og kjenner på de nedknuste kalkskallene.

Han tar prøver og fotograferer skjellsanden, beskriver den med koder og nøkkelord, og sørger for at all nødvendig informasjon blir tatt hånd om, før restene av bunnprøven blir skylt på sjøen. Seisma setter ny kurs, legger seg på ti knops fart, og fortsetter til neste forhåndsbestemte prøvelokalitet. Så legger skipper Oddvar Longva båten i ro, og på nytt senker maskinist Rolf Myhren grabben til bunns.

GRABB: Forsker Reidulv Bøe hjelper til med å buksere grabben inn på dekk.  - Det er alltid spennende å se hva prøvene inneholder, sier han.

Bedre arealplanlegging

I snart ti år har forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Havforskningsinstituttet (HI) og NGU kartlagt den norske kystsonen for å registrere nøkkelområder for noen arter, og utbredelse og tilstand til marine naturtyper.

- Kunnskap om marine arters tilstand og utbredelse er avgjørende for å ivareta biologisk og geologisk mangfold. Presset på kystsonen er stort. Målet er å bidra til en solid og kunnskapsbasert forvaltning og arealplanlegging, forklarer forsker Reidulv Bøe.

NGU har hatt ansvaret for å undersøke naturtyper som israndavsetninger og skjellsandforekomster på havbunnen. NIVA lager kart over utbredelsen av skjellsand ved å  sammenstille og modellere resultatene av NGUs prøvetaking med dybde-, bølge- og strømforhold.

NØYAKTIG: Maskinist og NGU-ingeniør Rolf Myhren kjører krana som tar grabben opp og ned fra bunnen rundt Smøla på Nordmøre.

Mangel på skjellsand

Skjellsand er delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer. De viktigste er skjell og snegler, krepsdyret rur, kråkeboller og kalkalger. I løpet av en toktdag i godvær, klarer forskerne å hanke inn over 30 grabbprøver fra sjøbunnen. Alle blir beskrevet og prøvetatt.

- Det er også viktig å skaffe seg oversikt over hvor vi slett ikke finner slik kalkholdig sand, sier Bøe. Da bruker forskerne begreper som for eksempel "slam", "slamholdig sand", eller bare "stein og grus".

De fleste forekomster av skjellsand finner vi i skjærgården på 10-30 meters dyp, i områder med sterk strøm og hvor det er lav tilførsel av finmateriale. Skjellsand avsettes ofte på innsiden av holmer og skjær, og forekommer gjerne i isolerte lommer og forsenkninger ut mot havet.

FRA BUNNEN: Dette er en prøve av skjellsand, hentet opp fra sjøbunnen utenfor Smøla.

Kartlegging ut 2018

Skjellsand er ofte rikt på bløtbunnsfauna, og fungerer som gyte- og oppvekstområder for flere fiskearter. Større krepsdyr benytter skjellsand­bankene til parringsplasser og ved skallskifte, i tillegg til at de finner matgrunnlag her.

Utvinning av skjellsand foregår spredt langs kysten. Sanden blir brukt som kalkningsmiddel, til kalking av vassdrag, og som kalktilskudd i kraftfôr og hønsefôr. Skjellsand regnes som en ikke-fornybar ressurs.

Kartleggingen skal etter planen pågå for fullt ut 2018. - I høst skal vi arbeide ved Loppa i Finnmark. Neste sesong skal vi avslutte arbeidet i Møre og Romsdal, forklarer Bøe. Da er mye av puslespiller over utvalgte naturtyper langs norskekysten lagt. Arbeidet er i sin helhet finansiert av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet.

PÅ TOKT: Toktdeltakerne på skjellsandtoktet rundt Smøla i vår. Fra venstre skipper Oddvar Longva, geolog Reidulv Bøe og maskinist Rolf Myhren.
NATURLIG: Slik kan toktarbeidet fortone seg fra styrhuset på FF Seisma; vakker nordmørsnatur utenfor Smøla.
Naturtyper

Her er naturtypene som blir kartlagt av Norges geologiske undersøkelse, Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for vannforskning:

  • Større tareskogsforekomster
  • Israndavsetninger
  • Bløtbunnsområder i strandsonen
  • Ålegrasenger og andre undervannsenger
  • Skjellsandforekomster

I tillegg kartlegges nøkkelområder for disse artene;

  • Østersforekomster
  • Større kamskjell- og haneskjellforekomster
  • Gyteområder for torsk

Kontakt
Relatert innhold
Se også