Raviner finnes i hovedsak i finkornige løsmasser, dvs. i leirer.
Ravinene dannes ved grunnvannserosjon: under landhevingen og av grunnvannsstrømmer fra sand- og grusavsetninger.
De førstnevnte ble dannet da leirflatene - som opprinnelig ble avsatt da områdene var dekket av havet like etter siste istid, landet var presset ned av isen - ble løftet opp igjen da isen forsvant. Slike leirer inneholder store mengder vann mellom leirpartiklene (porevann), og dette vannet presset seg ut da de bløte leirene ble løftet opp over havnivået. Slike raviner finnes på leirflatene over store deler av Østfold, for eksempel mellom Øyeren og Monaryggen.
Den andre typen forekommer ofte nært sand- og grusrygger som ble delvis begravd av leirene under isavsmeltingen. Nedbør på grusryggen trenger rask ned i grusen og danner et vanntrykk i leira - som vanskelig slipper vann gjennom. Når dette trykket blir for stort gir leira etter og grunnvannet graver seg gjennom denne, mye likt det førstnevnte tilfellet. Umiddelbart sør for grusryggen ved Mona, like sør for jernbanen, er det mange raviner som er dannet på denne måten. Det skyldes grunnvann som er på vei ned til Lekumelva som renner like nedenfor.