Andre navn: Silfarkanjonen, også omtalt som Børselvkanjonen i litteraturen (f.eks. E. Lebesbye, NGU Skrifter nr. 66, 1985)
Silfarkanjonen er på det meste minst 80 m dyp, og det er vannet fra Børselv-vassdraget med sterke bidrag fra smeltevann fra tidligere isdekker som over lang tid har gravd ut den trange og dype Ø-V gående elvedalen gjennom berggrunnen av dolomitt nord for Silfarvarri. Det kan opprinnelig ha vært en svakhetssone i berggrunnen som førte til at kanjonen ble liggende der den ligger og ble så dypt nedskåret. En slik svakhetssone kan ha vært en Ø-V rettet sprekk, eller kanskje bare en foldestruktur nær grensen for det såkalte Kalakdekket av omdannete sandsteiner, fyllitt og skifer som for 600-400 millioner år siden ble skjøvet inn over dolomitten fra nordvest.
Den sterkeste utgravingen av kanjonen har nok skjedd i deler av isavsmeltingstidene. Den siste av disse periodene var ved slutten av siste istid, da mye smeltevann må ha drenert gjennom kanjonen. Dette skjedde særlig rundt 13 800 og 13 000 - 11 500 år siden, dvs. under det såkalte Repparfjordtrinnet (Eldre Dryas tiden) og Hovedtrinnet (Yngre Dryas tiden) og i den første tiden etter disse. Lebesbye 1985 har laget skisser av isdekket og dreneringsretning for is og vann i disse fasene (Fig. 8 D og E, og Fig. 10 i NGU Skrifter 66). Disse viser at smeltevann fra isbreen må ha rent gjennom Silfarkanjonen under isen ved avsmeltingen av Repparfjordtrinnet og langs kanten på isen noe senere, f.eks. under Hovedtrinnet.
Elva har nok gravd en del langs kanjonen videre fram mot nåtid, men det aller meste av utgravingen har skjedd av smeltevann fra isbreene under og kort tid etter isavsmeltningen. Det er sannsynlig at kanjonen er utviklet i flere faser, ikke bare ved slutten av siste istid, men også ved slutten av forrige istid for 130 000 år siden og kanskje også ved slutten av enda eldre istider. Så vidt jeg vet er ikke dannelseshistorien undersøkt i detalj for denne kanjonen, slik at nevnte forløp er bare en generalisering av tilsvarende dannelser fra andre deler av landet.