Mannskapsskifte i Tromsø (15.06.2008 19:43)
Toktblogger:
Erik Prytz Reitan
Informasjonsmedarbeider MAREANO/NGU
e-post: erik.prytz.reitan@ngu.no
Den første delen av vårens MAREANO-tokt er over. G.O. Sars klappet til kai i Tromsø søndag formiddag. Nå er det klart for mannskapsskifte både for den faste besetningen og de fleste forskerne.
De foreløpige resultatene av toktet er oppmuntrende. Det er gjennomført en lang rekke dykk med undervannskamera og mange prøver er hentet opp fra havbunnen. Dykkene har foregått på større dyp en noensinne tidligere i MAREANO-sammenheng. Den tidligere ”rekorden” var på 1100 meter. På dette toktet har vi sett havbunn og arter på 2000 meters dyp.
Oppdagelse av naturtyper på havbunnen, som tidligere ikke er beskrevet, er noe av det som er merket av forskerne på båten. Det er også oppdaget nye korallrev. Forskernes øye på havbunnen, undervannskameraet Campod, har vist et tidvis rikt dyreliv. Både vanlige arter og sjeldne arter.
Bildet til høyre:
Forsker Henning Jensen skal bearbeide en sedimentprøve. Jensen skal undersøke prøvene han samler for forurensning av tungmetaller.
Innsamling av prøver er langt fra avslutningen på kartleggingsarbeidet. Nå skal prøver tas med til analyse i laboratoriet og data skal tolkes. Etter hvert vil resultatene bli fritt tilgjengelig på www.mareano.no og den marine arealdatabasen for de norske kyst- og havområdene få påfyll av ferske data fra det sørlige Barentshavet.
Mandag ettermiddag setter G.O. Sars på ny kursen mot kanten av kontinentalsokkelen. I ytterligere et par uker skal MAREANO-toktet fortsette. Uten undertegnede, men med forskere fra Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse ombord. Kvadratkilometer for kvadratkilometer blir dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i de norske havområdene kartlagt.
Det bankende hjertet på toktet (14.06.2008 21:43)
Toktblogger:
Erik Prytz Reitan
informasjonsmedarbeider MAREANO/NGU
e-post: erik.prytz.reitan@ngu.no
Motorene på G.O. Sars jobber. Døgnet rundt, 320 dager hvert år. De driver båten fremover og produserer kraft så det alltid er nok lys og strøm. I tillegg er det en rekke andre funksjoner som styres fra maskinene i bunnen av båten. Ferskvann produseres kontinuerlig, fryserommene skal ha riktig temperatur. Og ikke minst er det avanserte systemer for å holde båten mest mulig stabil når bølgene gjør havet urolig.
Førstemaskinist Ole Sørøy har full kontroll over maskinene på G.O. Sars.
Oppover i etasjene på båten gjør forskerne jobben sin, med god hjelp fra "gutta på dekk". Men ingen av de forskningsrelaterte aktivitetene kunne vært gjort uten at alt fungerer som det skal i bunnen av båten. Det er på mange måter det bankende hjertet i skuta.
I kontrollrommet sitter førstemaskinist Ole Sørøy. Uten oljeflekker på hendene. Han overvåker alle systemene og motorene. Det skal ikke forekomme rusk i maskineriet.
- Herfra styrer og kontrollerer vi det meste, sier han og får ikke avsluttet setningen før det blinker en alarm på en av skjermene. Med noen tastetrykk rettes problemet.
Forestillingen om at maskinrommet på en båt er skittent og fullt av bankende stempler stemmer ikke på G.O. Sars. Det er like rent der som på resten av båten. Men støyen er ikke til å ta feil av - her er det store krefter i sving. Hørselvern er en selvfølge.
- I blant må vi ”mekke” på gamlemåten. Og jeg tror jeg kan si at vi fikser det meste som kan oppstå, sier Sørøy.
Det er vi glade for, alle vi som skummer fløten av forskningsskipets fasiliteter. I morgen skal de 11000 hestekreftene mobiliseres for å bringe oss trygt tilbake til Tromsø. Ole og de andre i den faste besetningen på skuta har gjort de to ukene på verdens mest avanserte forskningsfartøy til en sann fornøyelse.
Ai ai, kaptein (12.06.2008 21:00)
Toktblogger:
Erik Prytz Reitan
informasjonsmedarbeider MAREANO/NGU
e-post: erik.prytz.reitan@ngu.no
På et forskningsfatøy skal det legges til rette for at forskerne kan gjøre en god jobb under de forholdene som til enhver tid råder. Forskerne har sine ønsker og mannskapet hjelper til å få jobben gjort. Men til syvende og sist er det en person som har det siste ordet i alle sammenhenger på båten: Kapteinen. I vårt tilfelle på G.O. Sars er det John Hugo Johnsen. Han er sjefen over alle sjefer på skuta.
Den tidligere fiskeren fra Myre i Vesterålen har ansvaret for at mannskap og forskere kommer seg trygt fram på havet. Det er et stort ansvar. Men han føler seg hjemme på broen, der han skuer utover havet. Kanskje ikke så rart.
Han var selv med på å utforme arbeidsplassen da båten skulle bygges. Alt som har med tråling å gjøre er plassert på styrbord - høyre - side, alt som har med navigasjon i midten, og alle varslinger og alarmkontroller på babord - venstre - side.
Knapper og skjermer
Broen, som er styrhuset på båten, er supermoderne. Det er brytere, knapper og skjermer på alle kanter. Herfra følger kapteinen og skipets to styrmenn med på det meste som skjer på båten. Flere titalls kamera kan kobles inn på skjermene, både fra dekk og utsiden av skipet. I tillegg er det skjermer for navigasjon, vind og bølger, radar og en rekke andre ting som du må være skipper for å forstå.
- Det er en stor og god båt. Her på broen har vi alt vi trenger for å gjøre en god jobb, sier kaptein John Hugo Johnsen. Helt siden båten var ny i 2003 har han vært sjefen på G.O. Sars. Før det var han på den ærverdige forgjengeren, som også het G.O. Sars og som nå er solgt og ombygd til cruiseskip for velstående australiere.
På langtur
I vinter var han på den hittil lengste reisen som kaptein på G.O. Sars. Hele veien fra Bergen til Antarktis, der isfjellene i Sørishavet var grensa for ferden mot sør. Totalt varte forskningstoktet et halvt år. - Det var en skikkelig spennende tur. Og til tider krevende. Vi hadde et par uker med mye vind og snø, i tillegg til at vi var forholdsvis nær iskanten, forteller kapteinen.
Selv om sydlige breddegrader var spennende, er det i Barentshavet han har hjertet. Langs norskekysten er han godt kjent med vær og vind, og han har en lang karriere som kystfisker med base i Vesterålen.
- Forskere er en bra rase
Men hva med forskerne og forskningen? - Joda, forskerne er en bra rase de, smiler kapteinen. - Men for meg var det aldri noe alternativ. Jeg trives best som samarbeidspartner på den fronten. Og det er veldig ålreit.
Godt stell! (11.06.2008 19:05)
Toktblogger:
Erik Prytz Reitan
informasjonsmedarbeider MAREANO/NGU
e-post: erik.prytz.reitan@ngu.no
Om lag 320 dager i året er G.O. Sars på havet i norske og internasjonale farvann med forskere ombord. Mannskapet teller 16. Antall forskere og andre på toktene kan være opptil 30. På vårt tokt er det 13.
Fritidstilbud
De fleste av det faste mannskapet og alle forskerne ombord på G.O. Sars har enten en tolv-timers eller to seks-timers vakter i døgnet. Litt avhengig av hvilken funksjon de har. Når folk ikke er på vakt kan skuta by på litt av hvert for å få tida til å gå. For eksempel kan du ta ei treningsøkt i treningsrommet, lese bøker i biblioteket, ta solarium eller bruke tid i saunaen. Det er tilgang på tv og internett. I blant vises det kino og du kan når som helst velge deg en film fra en rikholdig dvd-samling og se alene.
Førsteklasses mat
Likevel er det tre ganger i døgnet de fleste på båten samles til felles aktivitet: måltidene. Mens arbeidet for forskeren, elektrikeren og maskinisten går sin vante gang, står stuert Henning S. Gjervik i byssa og tilbereder førsteklasses mat til mannskapet. Med et stort smil om munnen og muntre kommentarer på klingende bergensdialekt disker han opp med de lekreste retter hver dag.
Rikholdig matfat
Både frokost og lunsj byr på langt mer enn du noen gang har på ditt eget spisebord. Pålegg i alle varianter, rundstykker og brød i mange varianter, grøt, egg og bacon. For å nevne noe. Lunsjen har i tillegg en varmrett.
Middagen holder restaurantstandard, variasjoner av blant annet fisk, kjøtt og pastaretter. Vi som er på dette "legget" - det vil si den perioden skipet har planlagt å være på sjøen før det går til havn - får i tillegg nyte godt av innkjøpte råvarer fra en langtur G.O. Sars gjorde tidligere i år til Antarktis, med innlagte stopp i Sør-Amerika og Afrika. Å spise springbukk og struts fra Namibia er noe de færreste av oss har gjort før.
Antilope på menyen
- Jeg kjøpte inn godt med kjøtt da vi var i Namibia. Springbukk er forholdsvis vanlig der, men jeg har ikke sett det i norske butikker tidligere, sier stuert Henning. Han har servert oss både spekekjøtt og lekker steik av springbukk på toktet.
Springbukk (bildet til høyre) er en antilope som lever på de tørre savannene sør og vest i Afrika. Foruten å være nasjonaldyret i Sør-Afrika er "Springboks" også kallenavnet til det sør-afrikanske rugbylandslaget.
Allrounder på kjøkkenet
Henning S. Gjervik har vært 22 år på sjøen. Som stuert gjør du langt mer enn for eksempel en kokk på land.
- Jeg gjør det meste selv, fra å beregne matmengder, gjøre innkjøp og planlegge og gjennomføre menyen. Som hotellkokk gjør du bare en del av helheten. Det er mye bedre å ha styringa med alt, mener han.
Gode hjelpere
Helt alene er han ikke i forpleiningen på båten. De to forpleiningsassistentene Jan Jensen og Vibeke Midtveit hjelper til både i byssa, messa (kantinen) og med lugarstell på båten. Jan har hovedjobb med lugarer, Vibeke med kakebaking til den daglige ”ti-på-tre-kaffen” og renhold.
Innkjøp for et halvt år
På det meste har stuerten planlagt og kjøpt inn matvarer for et halvt år. Det var da skipet var i Antarktis i vinter. - Du får ikke kjøpt brunost i Afrika. Og en del andre klassiske norske matvarer som vi må ha ombord. Men det gikk bra det også, sier Henning, og legger til at det naturlig nok er ferskvarene som er utfordringen. - Melk ar begrenset tid som ferskvare, uansett hvor i verden du er.
Meny etter vær
I tøff sjø kan det være en utfordring å lag mat. Alt av mat og redskaper blir "levende". - Jeg legger opp menyen litt etter vindforholdene. Hittil har det gått bra, stråler stuerten før han hiver seg rundt og fortsetter med middagen - det er godt under en time til et sultent mannskap strømmer inn i messa.
Et par glimt fra matfatet på G.O. Sars.
Vind og bølger (10.06.2008 19:40)
Toktblogger:
Erik Prytz Reitan
informasjonsmedarbeider MAREANO/NGU
e-post: erik.prytz.reitan@ngu.no
G.O. Sars jobber seg fram gjennom vind og bølger dag og natt. Båten oppleves som stabil og sterk, selv for de av oss som er landkrabber. For toktet som er i gang nå, er vind og bølger en viktig faktor i forhold til å jobben som skal utføres: Utstyr henger på utsiden av skipet og senkes ned på havbunnen, samtidig som båtens posisjonen må holdes nøyaktig.
Frisk sjøsprøyt rundt skuta med MAREANO-forskere i dag.
De siste to døgnene har kombinasjonen vind og bølger vært i grenseland for hva som er mulige arbeidsforhold. Bølgehøydene i dag har vært opptil fem meter. Vindstyrken maksimalt 35 knop, det vil si mellom 17 og 21 meter i sekundet. Det tilsvarer sterk kuling.
I påvente av bedre værforhold har båten oppholdt seg i Andfjorden nord for Andøya i om lag et døgn. Forskerne har tatt prøver med både grabb, boxcore, multicore og trål i fjorden. Deler av Andfjorden er foreslått vernet i den nye marine verneplanen som er under utarbeidelse.
I dag har forskningsskipet på ny gått ut i åpnere farvann, denne gangen sørover langs Andøya og Vesterålen. Vindstyrken har etter hvert blitt i overkant høye, og etter en produktiv formiddag ligger båten nå i ro og venter på bedre forhold. Det er heldigvis positive vindvarsel for de kommende dagene!
Hos Meteorologisk institutt kan du lese mer om bølgehøyder
Se Beaufortskalaen - beskrivelse av vindhastighet og virkning på sjøen
Bildet viser rapporterte posisjoner for G.O. Sars fra 9. til 10. juni 2008. Klikk på bildet for siste oppdateringer.
På fast grunn i Vesterålen (08.06.2008 07:18)
Toktblogger:
Erik Prytz Reitan
informasjonsmedarbeider MAREANO/NGU
e-post: erik.prytz.reitan@ngu.no
Forskningsskipet G.O. Sars er stappet med utstyr. I helga ble det klart at noe av det måtte repareres. Nærmere bestemt en fire kilometer lang stålwire som brukes til tråling. Utstyret er helt nødvendig på MAREANO-toktet. Dermed var det ikke annet å gjøre enn å gå til land. Hjelp ble oppsøkt i Vesterålen, nærmere bestemt i Myre, som er kommunesenter i Øksnes kommune.
Forskerne på MAREANO-toktet fikk anledning til å gå i land i Øksnes kommune mens utstyr ble reparert.
Mens stålwiren ble ordnet, kunne mannskap og MAREANO-arbeidere få fast land under beina. Tida i Myre ble blant annet brukt til å besøke fiskeværet Nyksund. For hundre år siden var Nyksund det nest største fiskeværet i Vesterålen, men etter noen tiår med avfolking er stedet i dag i ferd med å bygge seg opp som en turistperle ut mot havet. Nyksund er et populært sted for kunstnere og fiskeværet er mye brukt som motiv for billedkunstnere. Flere filminnspillinger har hatt Nyksund som lokasjon, blant annet filmene ”Etter Rubicon” og ”Insomnia”.
Fiskeværet Nyksund i Øksnes kommune var en gang det nest største fiskeværet i Vesterålen. I dag er det særegne stedet et populært mål for turister.
Det blir ikke mye havbunnskartlegging av å være på land i Vesterålen. Men det blir heller ikke mye kartlegging uten velfungerende utstyr. Nå er G.O. Sars og forskerne ombord for lengst tilbake i arbeid. Vi befinner oss for øyeblikket et godt stykke nord for Andøya og er helt på kanten av sokkelen der den stuper ned i dyphavet.
Tilbake i arbeid etter snartur på land. For biologene ombord er innholdet fra bomtrål-posen en vesentlig informasjonskilde. Innholdet skal spyles og siles før det pakkes.
Øyet på havbunnen (05.06.2008 10:03)
Toktblogger:
Erik Prytz Reitan
informasjonsmedarbeider MAREANO/NGU
e-post: erik.prytz.reitan@ngu.no
De siste par dagene har mye handlet om å få gode filmopptak fra havbunnen. Campod, som er navnet på undervannskameraet, er forskernes øye i dypet. Det tar opp 60 gigabyte høykvalitetsfilm i timen og er et unikt hjelpemiddel i utforskningen av geologi og biologi på dypet.
Campod’en er utstyrt med to kameraer; ett som brukes for å styre – det vil i praksis si passe høyden over havbunnen – og ett som filmer sedimenter, organismer og planteliv. En wire forbinder kameraet med båten, og det er båtens fremdrift som bestemmer retningen på opptakssekvensen. En vanlig opptakssekvens, som forskerne kaller et transekt, er om lag 700 meter.
Dyp konsentrasjon på kontrollrommet for undervannskameraet. For en utenforstående er det en spesiell opplevelse å overvære et transekt (strekning) med opptak. Her er engelsk, norsk og latin i en salig blanding!Fra venstre: Pål, Henning, Halldis, Tom og Ragni.
På kontrollrommet er det fascinerende å være når Campod er i vannet. Tre-fire personer sitter med øynene bestemt klistret på skjermen, konsentrert i blikket. De roper på løpende bånd ut hva som farer forbi i det bildet sveiper over landskapet på bunnen.
Paragorgia arborea! Sandy mud! Sjøpølse! Spider! Boulders!
Utropene er en salig blanding av norsk, engelsk og latin – for en tilskuer virker det hele ganske forvirrende. Men de vet hva de gjør, forskerne som er med G.O. Sars på dette toktet. Alle observasjoner loggføres og når de kommer hjem fra tokt vil loggen hjelpe forskerne å gi et overblikk over hvordan naturtypen er i et bestemt område.
Havbunnen et landskap som på mange måter kan sammenlignes med landskapet over vann. Daler, sletter og åser. Men det er også noen store forskjeller, og den mest slående er denne: I blant dukker store og fargerike korallrev opp på skjermen, omsluttet av et yrende fiskeliv. Dypvannskorallene er et syn som ikke kan beskrives. De må oppleves.
Campod ta klokkeklare bilder, slik som dette av en slangestjerne. De to røde laserprikkene brukes for å få en oppfatning av størrelsesforhold. Det er 10 centimeter mellom prikkene.
Sjølilje.
En vanlig dag på jobb (02.06.2008 19:08)
Toktblogger:
Erik Prytz Reitan
informasjonsmedarbeider MAREANO/NGU
e-post: erik.prytz.reitan@ngu.no
Et døgn etter at fortøyningene ble løsnet fra kaia i Trømsø, har en kontorvant kar fra fastlandet fått en viss føling med hverdagen på MAREANO-toktene. Kort fortalt er gangen slik:
- Det filmes en strekning på om lag 700 meter med campod (undervannskamera). Underveis kartlegges og noteres sedimenter på havbunnen, dyreliv og andre organismer som lever på de store dyp.
- Prøvetaking med henholdsvis grab, boxcore og mulicore. Disse henter prøver som gir opplysninger om sedimenter og bunnmiljø.
- Bruke bomtrål og slede, med disse kartlegges henholdsvis spredte arter (for eksempel kråkeboller og sjøstjerner) og smådyr og organismer som svømmer like over havbunnen.
På om lag en tredjedel av alle områder som skal sjekkes, brukes alle disse metodene. På de resterende to tredjedelene er det kun campod’en som er ute. I skrivende stund er undersøkelsene i gang på det andre området på toktet.
Det er tydeligvis forskjell på landkrabber og sjøfolk. Været er godt og det er rolig sjø, men det tar tid å venne seg til at bølgene slår over kuøyet på lugaren. Forskerne ombord ser ikke ut til å la seg affisere av at dørken beveger seg, langt mindre det faste mannskapet som har sitt daglige virke på skuta.
Bølger til tross; det er umulig å ikke la seg beundre av det store åpne havet. Stort og vilt, uberørt og jomfruelig. Tilsynelatende. Toktets aller første videoopptak viser nemlig at menneskene har vært her før. Spor etter bunntrål er svært vanlig på disse kanter, akkurat som det er langs det meste av de nære havområdene utenfor norskekysten.
Vil du følge båtens bevegelser på nett? Sjekk her – posisjon oppdateres automatisk hver time
Campod'en er et undervannskamera som leverer bilder i fantastisk god kvalitet fra havbunnen.
Multicorer brukes for å ta prøver av sedimentene på havbunnen.
Klart for tokt! (30.05.2008 07:45)
Toktblogger:
Erik Prytz Reitan, NGU
erik.prytz.reitan@ngu.no
Søndag 1. juni 2008 setter forskningsfartøyet G.O. Sars kursen vestover fra Tromsø havn. Om bord er forskere fra Havforskningsinstittuttet (HI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Ferden skal gå mot havområdene som i byråkratiske termer omtales som Troms II og Nordland VII. På kartet finner du disse utenfor kysten av Troms og Nordland. En rekke undersøkelser skal gjøres for å kartlegge bunnforhold, biologisk mangfold og forurensning på og i havbunnen. For toktdeltakerne er det blant annet knyttet spenning til hvordan utstyret ombord vil fungere på de store dypene som skal utforskes. Planen er å jobbe ned mot 2000 meter.
G.O. Sars er et av verdens mest avanserte forskningsfatøy. En besetning på 15 og plass for inntil 45 forskere og andre toktdeltakere forteller at det ikke er noen liten skute. De siste månedene har G.O. Sars gjennomført tokt både i Antarktis og Arktis.
Etter hvert som toktet skider fram kan du følge med på livet ombord i denne bloggen. Legg gjerne inn kommentarer til innholdet eller spørsmål til forskerne. Det arbeides døgnet rundt på båten og bloggen oppdateres jevnlig med bilder og små glimt fra livet ombord. 16. juni skal fartøyet atter klappe til kai i Tromsø, og et nytt mannskap står klar for uker på bøljan blå.