Kvernsteinsbergarten på øya Nord-Talgje i Rogaland består av en kvartsrik granat-muskovitt- glimmerskifer med overgang til gneis. Bergarten tilhører Renesøygruppa i Boknafjorddekket, og var opprinnelig avsatt som leirholdige seidmenter i prekambrium og siden metamorfosert i den kaledonske fjellkjededannelse for drøyt 400 millioner år siden.
Kvernstein fra dette steinbruddet vil virke lys- til mørkegrå med en påfaldende stripning – en strekningslineasjon – hvor millimeter-tynne stangformede partier av kvarts og glimmer veksler. I tillegg er bergartene båndet eller lagdelt med vekslende lyse og mørke lag, og det finnes bånd og langstrakte linser i bergarten som er rike på kvarts. Grunnmassen av glimmer og kvarts veksler fra svært finkorning til finkornig, men glimmerflak kan være flere millimeter store i noen partier. Det viktigste glimmermineralet er muskovitt, men biotitt og til dels også kloritt dominerer i noen sammenhengende lag.
Alle disse trekk gjør at en trolig finner variasjoner innenfor en og samme kvernstein produsert fra lokaliteten. Korn av granat kan være små (<1 millimeter) med perfekt krystallform (euhedrale), eller større (1-3 millimeter) og mer avrundede (subhedrale), eller helt avrundete (anhedrale). Større granatkorn kan være sonerte med inneslutninger i den sentrale del og en inneslutningsfri rand. Granat kan også være poikilittisk (dvs. de har vokst rundt andre mineraler i grunnmassen og etter hvert innesluttet disse). Flere av disse trekk vil en kunne se med lupe i kvernstein hvor granatkorn er slipt ned. Det er så langt ikke observert kyanitt eller staurolitt i bergarten.
Den sterkt utviklede strekningslineasjon er så langt bare observert i steinbruddet på Nord-Talgje, og sammen med den markante foliasjon og bånding i cm- til dm-skala gjør den at det er liten mulighet for forveksling med kvernstein fra andre steinbrudd i Norge. Det er indikasjoner på at det finnes andre brudd i Rogaland, og det kan tenkes at det finnes likhetstrekk mellom disse og bruddet på Nord-Talgje. Forløpige undersøkelse tyder imidlertid på at produksjonen på disse plasser var sterkt begrenset og beregnet på lokal bruk.
Publisert: 03. februar 2010