Liernes steintyper

Kvemo ved Kvesjøen i Lierne har en liten gruppe kvernsteinsbrudd med hovedaktiviteten på svensk side av Riksgrensen i Kvärnbergåsen. Bergarten tilhører Orklump- og Bjørkvatndekket og har samme geologiske historie som mange av de andre områder med kvernsteinsproduksjon i Norge.

Opprinnelig ble det avsatt ulike typer sedimenter i kambrosilurtiden, hvoretter disse gjennomgikk metamorfose og deformasjon i den kaledonske fjellkjededannelse i silur og devon for litt over 400 millioner år siden. Sedimentet som var utgangspunktet for bergarten i Lierne var trolig nokså sammensatt, med hovedsakelig leire vekslende med kalk og sand.

I dag finner vi en bergart med en tett lagdeling i millimeter- til centimeter-skala, hvor granat-glimmerskifer dominerer over tynnere lag og linser rike på kvarts og karbonat (marmor). Lag med karbonat kan sammen med spredte korn av sulfider få bergarten til å virke rusten på noen vitrede overflater. Bergarten har en velutviklet kløv, og det kan være en liten vinkel mellom kløven og lagdelingen. I tillegg danner korn av biotitt en svak sekundær kløv. I grunnmassen veksler muskovitt og biotitt sammen med kvarts som de viktigste bergartsdannende mineraler.

Variasjonen er stor også i forhold til kornstørrelse. I noen lag er grunnmassen svært finkornet og bergarten kan virke silkematt, mens andre lag har en finkornet grunnmasse hvor de enkelte glimmerflak kan skjelnes med det blotte øye. Stort sett alle varianter av Lierne glimmerskifer har større flak av biotitt jevnt fordelt i grunnmassen.

Biotitt kan en se som svarte, opp til 1 mm store spetter mellom korn av granat. Granatkorn er mellom en og to millimeter store og har delvis avrundet kornform. Rundt granat kan glimmerflak bøye av asymmetrisk, og mange korn av granat viser et S-formet mønster av inneslutninger som tyder på at den vokste under deformasjonen. Granat er stort sett uklar og brunlig med en inneslutningsfri rand, men en finner også en annen type granat som utgjør relativt små, under en halv millimeter store, korn med nesten perfekt utviklet krystallform.

Den største forvekslingsmulighet mellom kvernstein fra Lierne og de øvrige produksjonsområder i Norge er Saltdal. I noen varianter er de to typer så å si like. Men i storparten av Lierne-bruddene er kløven sterkere utviklet enn i Saltdal. Innholdet av kvarts er gjennomsnittlig høyere i Lierne enn i Saltdal, og dette sammen med rustforvitrende bånd og linser i Lierne gjør trolig at en kan skjelne de to typer fra hverandre.

Det regnes som sannsynlig at steinbruddene i Lierne ikke var i drift særlig lenge for 1700-tallet, og det meste av steinen ble trolig fraktet østover eller til det lokale markedet i Lierne. Bruddene i Saltdal hadde stor aktivitet i sein vikingtid og tidlig middelalder, og hadde trolig handel med Trondheim og kanskje andre plasser også. Det regnes som lite sannsynlig at det er særlig overlapp i tid og rom mellom de to produksjonsområder og deres markeder, bortsett fra eventuelt i dalstrøkene mellom Saltfjellet og Namsskogan.