Hyllestad-skiferen er en lys glimmerskifer med større krystaller av granat og kyanitt. Bergarten hører den med til Hyllestadkomplekset. Det er de harde granatkrystallene som stikker ut og danner den ujevne maleflaten på kvernsteinene, mens lys glimmer (muskovitt og sericitt) og kvarts danner den bløtere mellommassen i skiferen. Små mengder av staurolitt og kloritoid finnes også, og noen steder inneholder steinen en del sulfidmineraler (svovelkis) som gir rustfarge på litt forvitrede overflater.
Kvernstein fra Hyllestad av den ’bløte’ typen som ble hugget direkte fra fjellet kjennes på den sølvaktige, bølgende overflaten som skyldes de store muskovittflakene i den lyse skiferen, de avlange, opptil 2 centimeter lange krystallene av blålig kyanitt, og de relativt store og nesten runde granatene (2–7 millimeter) som er mer eller mindre oppsprukket og delvis omvandlet til kloritt. Mange steder kan vi også se at granatkrystallene er dårlig bundet til grunnmassen, og i maleflatene på brukte kvernsteiner kan det være små hull etter granater som har løsnet og falt ut.
Kvernstein fra de yngre sprengningsbruddene er litt annerledes, med granater som har en tydeligere krystallform og sitter bedre fast i grunnmassen, og med mer kvarts og finkornig lys glimmer (sericitt) på bekostning av de store bølgende glimmerflakene. Det er også en liten forskjell i kjemisk sammensetning som gjør at kvernstein fra sonen med hovedsakelig sprengningsbrudd kan skilles fra de andre områdene ved kjemisk analyse.
Publisert: 03. februar 2010