Hvorfor kvernstein?

Alle vet hva en kvernstein er. Vi finner dem overalt – som hagebord, utstilt på gårdsplassen, murt inn i låvemuren eller stikkende opp av bekken lenge etter at kvernhuset har forsvunnet.

Vi kan undre oss over det høyverdige håndverket bak hver eneste kvernstein, og skjønner intuitivt at kvernstein har vært viktig i menneskets historie. For i tidligere tider var ikke kvernsteiner bare en kuriositet som de er i dag, men de var helt nødvendige for å male korn, vår viktigste næringskilde. Derfor var også kvernstein en svært verdifull handelsvare.

I dag vitner et utall steinbrudd, sammen med en mengde hustufter, veifar og andre spor i landskapet, om den omfattende kvernsteinsdriften som foregikk ulike steder i Norge gjennom ett og et halvt årtusen.

Til sammen er dette et viktig element i historien om hvordan mennesket har gjort seg nytte av naturressursene. Noe av denne historien er kjent gjennom skriftlige og muntlige overleveringer, men det meste er skjult bak historiens slør og må gjenskapes av de sporene vi i dag kan se i landskapet.

Restaurert kvernhus ved Skor i Hyllestad. Foto: NGU

Kvernsteiner etterlatt ved bruddet i Selbu. Foto: NGU