Bruddene i Sjolia sør for Heidal. Klikk på kartet for større versjon.Det viktigste kvernsteinsbruddområdet i Heidal (Sel kommune) er i Sjolia, på sørsida av Sjodalen. Det er ikke kjent skriftlige kilder som forteller når driften foregikk, men driftsteknikkene og sporene etter uttak av hovedsakelig vasskvernstein (70-110 cm i diameter) antyder moderne eller tidlig moderne tid, mest trolig 1700- eller 1800-tallet.
Det er brukt to ulike brytningsteknikker. Den ene er hogging av kvensteinene direkte på bergflaten, med dype kanaler rundt og løsing av emnet langs kløvretningen i berget ved hjelp av kiler eller meisel.
Dette er samme teknikk som var vanlig i Hyllestad og andre middelalderbrudd. I noen områder, som Tolstadkvennberget i Vågå, var trolig denne teknikken også i bruk etter middelalderen. Den andre teknikken som ble brukt i Sjolia, var å splitte ut – enten med kiler eller ved å bore hull og sprenge med krutt – passe tykke steinskiver som det ble hogd kvernstein fra etter at de var løsnet fra berget. Dette var omtrent som det ble gjort i Selbu etter middelalderen.
De to rundingene i bruddveggen er merker etter hogging av kvernstein direkte fra bergveggen. Nede til høyre står en steinskive som er ment for senere tilhogging. Foto: Tor Grenne.I de to største bruddene ser det ut som de to teknikkene ble benyttet om hverandre. I de mindre bruddene er kvernsteinene bare hogd direkte på bergflaten.
Det kan bety at bruddene i Sjolia ble drevet i en tid da den ’nye selbuteknikken’ var i ferd med å overta for den tradisjonelle hoggemetoden, men det også være lokale geologiske forklaringer: kanskje var selbuteknikken arbeidsbesparende og ble brukt der det var mulig, mens den ’gamle’ hoggemetoden ble benyttet der det ikke fantes høvelige sprekker som gjorde det lett å løsne steinskivene.
Rester av runde "kanaler" i bruddveggen etter at kvernstein er hogd direkte fra bergflaten. Foto: Tor Grenne.
Emne til håndkvernstein forsøkt tilhogd fra steinskive. Foto: Tor Grenne.
Publisert: 29. januar 2010