Kart over bruddene i Brønnøy. Klikk for større versjon.Kvernsteinsproduksjonen i Brønnøy skiller seg fra de andre store steinbruddsområdene i landet ved at emnene ble tatt så å si utelukkende fra steinurer. Vi vet ikke når driften begynte, men matrikkelen av 1723 viser at på den tiden var det iallfall kvernsteinsdrift på gården Ytre Skomo.
Prestemanntallet for Brønnøy av 1755 er det nevnt at det er fem kvernsteinsgårder, og at 15 bønder har kvernsteinshogging som tilleggsinntekt. I 1848 omtales kvernsteinsdriften av John A. Nordhuus i Beskrivelse over Brønøe hovedsogn. Her går det frem at Ytre Skomo var et ” indbringende Kværnbrud, der vel er det bedste i Districtet, men dog nu mer kostbart at komme til end før.” Nordhuus omtaler også kvernsteinsdrift ved Skille, Eide og Skåren, men det er tydelig at driften på den tiden var betydelig mindre enn før.
Rasblokk hvor den planlagte kvernsteinen er risset opp med passer. Det ser ut til at øyet var påbegynt før sidekantene, noe som var vanlig i brønnøybruddene. Trolig sprakk dette emnet under tilhogging av øyet. Foto: Tor Grenne & Gurli Meyer.Alle stedene er kvernsteinene hogd fra rasblokker som var av passende størrelse og helst passe tykkelse. Nesten bare vasskvernstein har vært produsert. Teknikken for tilhoggingen av selve kvernsteinene ligner mye på den som ble brukt i Selbu, bortsett fra at der måtte steinskivene eller blokkene først løsnes fra berget.
Delvis ble kvernsteinene gjort omtrent ferdig på stedet, andre steder ble grovhogde emner fraktet til mer egnede arbeidsplasser nedenfor ura og hogd ferdig der. Overalt er det en lys grå til nesten hvit granatglimmerskifer som er benyttet, med 2-4 millimeter store granatkrystaller spredt i en grunnmasse av finkornig, lys glimmer (sericitt).
Det kan tenkes at kvernsteinsdriften i Brønnøy var knyttet til jektefarten som gikk langs kysten fra Vestlandet – vesentlig Bergen – til Nord-Norge fra slutten av middelalderen til tidlig på 1900-tallet. Viktigst var transporten av korn nordover og tørrfisk sørover, men andre varer kunne også være med.
På Helgeland var Tilrem i Brønnøy viktig for denne handelen i alle fall fra midten av 1700-tallet, da Tilremsmartnan ble etablert. En kvernsteinslast fra Brønnøy i et skipsvrak på Vågen i Bergen, og rester av kvernsteiner i en rekke båtstøer ved Skomo, kan være spor etter denne virksomheten.
Ura innunder Ramntinden er ett av områdene der det ble hogd kvernstein i Brønnøy. Foto: Tor Grenne & Gurli Meyer.
Emner hogd fra rasblokker i ura ved Ramntinden. Foto: Tor Grenne & Gurli Meyer.
Kvernstein i båtstøene ved Skomo. Foto: Tor Grenne & Gurli Meyer.