På sydsiden av øya Nord-Talgje i Boknafjorden finner vi Rogalands største kvernsteinsbrudd. Svabergene er dekket av tomter fra hugging av kvernsteiner direkte på bergflaten. De fleste tomtene stammer fra uttak av handkverner, men vasskvernstein har også vært produsert. På bakgrunn av huggeteknikk og dominansen av handkverner tror vi at steinbruddet er fra 1100-tallet eller enda tidligere, kanskje vikingetid.
Men det er også spor etter nyere drift på kvernstein. Flere steder ser vi spor etter splitting av blokker med kiler, som så er hugget til vasskvernstein. Hvis vi sammenligner med andre kvernsteinsbrudd i Norge, vil anta at disse uttakene stammer fra mer moderne tid, i hvert fall etter reformasjonen.
Det finnes ingen skriftlige kilder som antyder kvernsteinsdrift på Nord-Talgje. Derfor er det viktig å undersøke steinbruddet grundig for å se om det kan finnes daterbart materiale. Samtidig må vi lete etter kvernsteiner herfra i museenes samlinger for å finne ut mer om hvor og når de ble brukt.
Geologisk er ikke steinen fra Nord-Talgje så veldig forskjellig fra mange andre kvernsteinsbrudd; også her snakker vi om granatglimmerskifer. Men en kraftig lineasjon (stripning) på kløvoverflaten gjør at vi kan skille den fra andre.
Lokaliseringen av kvernsteinsbruddet på Nord-Talgje er markert med rødt. Flyfoto: "Norge i bilder".
Svaberg på Nord-Talgje med tomter fra hugging av kvernstein.
Tomter fra hugging og splitting av handkverner side om side.
Kilmerker for splitting av blokker. Den rød notisboka markerer merkene.
Splittet blokk med påbegynt hugging av vasskvernstein.
En kraftig striping (lineasjon) på kløvflaten kjennetegner granatglimmerskiferen fra Nord-Talgje.
Publisert: 29. januar 2010