Bryting og tilhogging av kvernstein til dreiekverner har en historie som strekker seg over ett og et halvt årtusen i Norge. Noen steder fant bøndene egnede bergarter lokalt, og det finnes en rekke små brudd rundt om i landet som bare har forsynt de nærmeste bygdene med kvernstein.
Andre steder var kvernsteinsproduksjonen langt større enn til et lokalt marked og hadde økonomisk betydning for hele landsdeler. Noen har vært aktiv i halvannet tusen år, andre kun en kort periode. Men samlet representerer de mange biter i et stort puslespill som gir oss den store fortellingen om norsk kvernsteinsdrift.
Det første området vi kjenner til med kvernsteinsbrytning i stor skala, var i Hyllestad, ved Åfjorden i Sogn. Allerede i vikingtiden var det stor eksport herfra til Danmark og det som i dag er Sør-Sverige, og kanskje kan driften føres så langt tilbake som til 600-tallet e.Kr.
Andre betydningsfulle brudd kom etter hvert i Saltdal, Vågå, Brønnøy og – kanskje fra midten av 1500-tallet – i Selbu. Resultatet av kvernsteinsproduksjonen ser vi i dag som store steinbruddsområder, formet med ulik teknologi opp gjennom tidene. Kartet viser de landskapene vi har kjennskap til. Noen vet vi lite om foreløpig, men det vil bli lagt til mer informasjon om dem etter hvert som vi har undersøkt dem.
Gamle og nye kvernsteinsbrudd i Høgfjellet i Selbu. Foto: NGU
Kvernsteinsbrudd i Vassliheia, Saltdal. Foto: NGU
Publisert: 01. februar 2010