Lito-prosjektet
Prosjektleder: Trond Slagstad
Kartlegging
For å sikre god geografisk dekning har vi delt Norge inn i et rutenett bestående av ca. 3800 ruter à 9*9 km. Det tas én prøve innenfor hver rute, og i den grad det er mulig blir alle bergartsenhetene på 1:250,000 kartene prøvetatt i et forhold som gjenspeiler enhetenes utbredelse. Prøvelokalitetene blir bestemt av en geolog som har rekognosert i felt før boringen tar til.
Prøvetakning
Prøvene tas ut som 35 mm diameter, 3 meter lange borekjerner for på den måten å sikre friske, uforvitrede prøver. På en vanlig dag blir det boret 4 brønner.
Logging
Etter at kjernene er boret, blir de transportert til NGU hvor de logges, fotograferes og skannes for magnetisk susceptibilitet og total gammastråling. Den visuelle beskrivelsen ("loggingen") brukes som grunnlag når det blir bestemt hvilke deler av kjernen som skal gå videre til analyse. Selv om hovedformålet for LITO-prosjektet er å bestemme den kjemiske sammensetninga til bergartene, tar vi også ut prøver som analyseres med hensyn på tetthet, magnetisk susceptibilitet, resistivitet og varmeledningsevne. Prøveintervallene er markert med tusj og fotograferes som dokumentasjon. Fotografiene gir også verdifull informasjon om eventuelt heterogene kjerner (Norges bergarter er jevnt over ganske heterogene, så slike kjerner blir det en del av). Graden av oppsprekking i kjernene registreres også og gir verdifull informasjon om bergartenes hydrogeologiske egenskaper.
Analyser
De kjemiske analysene utføres ved NGUs laboratorium og omfatter XRF, LA–ICP–MS, ICP–AES, og atomabsorpsjon (mer her). Hver femtende prøve analyseres i duplikat, og hver tiende prøve som analyseres er en standard med kjent sammensetning. Dette gjøres for å kunne identifisere eventuelle problemer under analysearbeidet, for eksempel drift i instrumentet. Resultatet blir et svært omfattende geokjemisk og petrofysisk datasett som ved prosjektslutt vil dekke hele Norge.