Bergrunnkart og løsmassekart gir en oversikt over landskapet - og historien om dannelsen av landskapet i et området.
Bergrunnskart
Berggrunnskart viser utbredelsen av de forskjellige bergarter på jordens overflate, samt strukturer i bergartene og lokalisering av kjente forekomster av malm, industrimineraler og bygningsstein.
Kartet gir også opplysninger om bergartenes aldersforhold og er vanligvis ledsaget av et profil som gir en tolkning av geologien i den øverste del av jordskorpen. Kartene bygger på feltobservasjoner, analyse av innsamlede prøver og tolkning av geofysiske data.
Berggrunnskart brukes innenfor flere sektorer av samfunnet. Aktuelle bruksområder er ressursleting, anleggsvirksomhet, naturforvaltning og arealplanlegging.
Ressursleting: Kunnskaper om berggrunnsgeologien er nødvendig i leting etter naturressurser tilknyttet fast fjell, sånn som malmer, industrimineraler, naturstein, pukk, grunnvann og olje/gass.
Anleggsvirksomhet: Bergartenes egenskaper er en vesentlig kostnadsfaktor i alle større anlegg i fjell. Kunnskaper om bergarter, forkastninger og sprekker er nødvendig ved planlegging av større anlegg.
Naturforvaltning: Sammen med geokjemiske og/eller geofysiske data gir berggrunnskart opplysninger om områder som er eller kan være utsatt for naturlig forgiftning (for eksempel for høy konsentrasjon av tungmetaller, for lav konsentrasjon av næringsstoffer), radioaktiv stråling, lekkasje av radon til husstander med mer.
Arealplanlegging: I arealplanlegging er det naturlig å ta konsekvensene av faktorene nevnt ovenfor, for eksempel ved at man unngår områder med radioaktiv fjell ved planlegging av boligfelt og uttak av byggeråstoffer, og ved at man unngår båndlegging av områder med malm- og industrimineralpotensial.
Kvartærgeologiske kart
Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) viser løsmassenes beliggenhet, tykkelse og egenskaper. Kartene gir også informasjon om løsmassenes sammensetning og dannelsesmåte, lagdeling i dypet og overflateformer. Slik grunnleggende kunnskap er nødvendig for å kunne foreta fornuftige arealdisponeringer og en best mulig forvaltning av ressursene. Ofte står en overfor arealbrukskonflikter der det er nødvendig med omfattende kunnskaper for å kunne velge den beste løsningen. Kartene kan enten gi svarene direkte, eller på et tidlig tidspunkt i planprosessen avgrense områder der kostbare detaljundersøkelser er nødvendig.
Kvartærgeologiske kart brukes innen ressursleting, anleggsvirksomhet og naturforvaltning, arealplanlegging, undervisning og forskning.
Ressursleting: Kvartærgeologisk kart angir forekomster av byggeråstoffer (sand og grus), områder egnet for grunnvannsuttak fra løsmasser, skjellsand, torv og fyllmasser.
Anleggsvirksomhet: Ved bruk av de kvartærgeologiske kartene kan en på et tidlig tidspunkt bli klar over problemområder der for eksempel kostbare stabiliseringstiltak er nødvendig.
Naturforvaltning: Kartene med beskrivelse gir opplysning om områder og objekter der landets kvartære historie er dokumentert. På dette grunnlag kan disponering av løsmassene til ulike praktiske formål samordnes med planer for bevaring av verneverdig natur.
Arealplanlegging: Ved arealplanlegging ønsker en å komme fram til den beste bruk av arealer og ressurser ved å ta hensyn til alle foran nevnte faktorer slik at en for eksempel unngår å legge fyllplasser på verdifulle grusavsetninger eller legge byggefelt på ustabil grunn.
------------------------------------------------------------------------------------
I Trondheim er store områder preget av marine leiravsetninger, som i dalføret rundt Nidelva og på Byneset. Og foruten de tettbebygde strøkene som tilhører byen, finnes store utmarks- og skogsområder, samt store områder med intensivt dyrket mark.
Vest i kommunene ligger Bymarka, som består av koller og åser. De høyeste toppene er Storheia på 565 meter og Gråkallen på 551 meter over havet.