Kilde: Statens vegvesenEn av NGUs oppgaver er å bidra til å forbedre geofysiske og geologiske forundersøkelser for tunneler og andre fjellanlegg i samarbeid med Vegdirektoratet og Jernbaneverket. I Boknafjord-området har NGU gjort studier av data fra geofysiske flymålinger, undersøkt de fysiske egenskapene til bergartene, gransket havbunnstopografien og gjort geologisk kartlegging på land.
Samlet sett har arbeidet gitt ny informasjon til samfunnet og til utbyggerne av gigantprosjektet, som så langt er kostnadsberegnet til hele seks milliarder kroner.
Tunnelen er planlagt fra Harestad i Randaberg kommune til Arsvågen i Bokn kommune og vil bli rundt 25 kilometer lang i to løp. I tillegg skal det drives en arm på om lag to kilometer opp til Kvitsøy. Vegen skal erstatte ferjesambandet Mortavika-Arsvågen. Det laveste punktet i tunnelen vil ligge cirka 360 meter under havoverflata. Et solid geologisk grunnarbeid er helt nødvendig.
Resultatene fra NGUs digitale strukturanalyser er allerede lagt til grunn ved nye seismiske undersøkelser, som Statens vegvesen gjennomførte i 2010. Det er også blitt kartlagt en stor forkastningssone i berggrunnen noen få hundre meter under havbunnen mellom Randaberg og Kvitsøy. En annen forkastningssone er antatt å finnes rett nord for Kvitsøy. Alt dette blir testet og undersøkt, blant annet gjennom dype kjerneboringer i området.
NGUs analyser tyder på at det også kan finnes områder med forvitret fjell som arter seg som leire langs tunneltraseen. Derfor er det viktig å undersøke landskapsutviklingen på havbunnen etter siste istid. Dersom isbreene har erodert bort løsmasser dypere enn 300 meter, er det mindre sjanse for å finne slik dyp forvitring. Detaljerte undersøkelser blir gjort for at utbyggerne skal være best mulig forberedt på hva som møter dem i dypet. Planleggingen blir enklere når de får grundig oversikt over fjellkvaliteten.
Samtidig har forarbeidet mye å si for prislappen på prosjektet. Dersom det er dårlig kvalitet på fjellet, må utbyggerne bruke mer penger på sikring.
Den geologiske oppfølgingen på land har resultert i at forskerne har funnet frambrudd av det de omtaler som Karmøy ofiolittkompleks på øyene mellom Randaberg og Kvitsøy. Ofiolitt er fellesbetegnelse på en gruppe magmatiske bergarter, som opprinnelig er dannet på eller under havbunnen. Her finnes det trolig store mengder gabbro, en bergart som kan gjenbrukes som pukk til vegformål når tunnelen drives framover under havbunnen.
E39 Rogfast inngår i Nasjonal Transportplan med en planlagt byggestart en gang mellom 2014 og 2019. Selve byggeprosjektet er ventet å pågå i fem år.
Prosjektet E39 Rogfast inneber mogleg kryssing av Boknafjorden og Kvitsøyfjorden nord for Stavanger med undersjøisk tunnel. Tunnelen vil gå frå Harestad i Randaberg kommune til Arsvågen i Bokn kommune og vil bli rundt 25 kilometer lang. I tillegg skal det byggast ein arm på om lag 2 kilometer opp til Kvitsøy. E39 Rogfast vil bli verdas lengste undersjøiske vegtunnel. Tunnelen vil også bli den djupaste i verda. Det lågaste punktet i tunnelen vil ligge på om lag 360 meter under havoverflata.
NGU har vært involvert i Rogfast prosjektet fra starten av, som faglig rådgiver og med geologisk og geofysisk kartlegging. Dette har resultert i flere fagrapporter som er beskrevet nedenfor. Noen av rapportene er på engelsk.