NGU har tatt i bruk radarsignaler fra to satellitter for å måle små vertikale bevegelser i bakken. Metoden kan brukes til å avdekke utglidning i bratte fjellsider, innsynkning i leirområder eller setninger i fyllinger. Først og fremst settes fokus på byer.
I Norge finnes det store områder der bolighus, store bygninger og infrastruktur er fundamentert på løsmasser over berggrunnen. Slike løsmasser kan være delvis ustabile og det kan oppstå setninger på bygningene. Av og til oppstår det store ulykker fordi ustabil masse i form av kvikkleire glir ut.
Ulike utbygginger kan gi endringer av grunnvannsstanden som igjen kan gi setninger i grunnen. Resultatet er gjerne betydelig skade. Det finnes også områder der forskjellig infrastruktur er bygd på gamle fyllinger, som kan være delvis ustabile.
Samfunnet trenger metoder for å overvåke slike setninger i grunnen. NGU har tatt i bruk en ny teknikk for å måle og overvåke slike bevegelser:
Radarsignaler fra satellittene ERS1 og ERS2, som tilhører den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, brukes til å måle svært små vertikale bevegelser i bakken. Teknikken kalles interferometri (InSAR) og gjør det mulig å registrere bevegelser helt ned til én millimeter pr. år.
Les mer om innsynkninger i bygninger
Kartlegging av radonfare i Østlands-området:
NGU har kartlagt områder med forhøyet, naturlig radioaktiv stråling fra berggrunn og løsmasser i det sentrale Østlands-området. Det er gjennomført detaljert kartlegging fra fly i lav høyde. Resultatene viser forhøyet gammastråling i særlig tre tett befolkede områder.
Alle berg- og jordarter består av varierende mengder naturlig radioaktive grunnstoffer, blant annet uran og thorium. Strålingen fra disse grunnstoffene er vanligvis meget svak og utgjør normalt ingen helserisiko.
Gjennom spalting av uran oppstår den radioaktive gassen radon, som over tid kan føre til økt risiko for lungekreft når den trenger inn i bygninger med lite ventilasjon.
I følge Staten strålevern kan radon i norske hus være årsaken til mellom 5 og 15 prosent av alle tilfeller av lungekreft i befolkningen. Dette tilsvarer mellom 100 og 300 årlige tilfeller. Norge er et av de landene i verden med de høyeste radonkonsentrasjonene i inneluft. Dette skyldes i hovedsak tre forhold - geologi, klima og bygningskonstruksjon.
De høyeste konsentrasjonene av uran finnes gjerne i områder med alunskifer og uranholdige granitter i berggrunnen. Av de områdene som til nå er kartlagt er det de sørlige delene av Østfold, rundt Drammens-fjorden og i området mellom Asker og Ringerike har forhøyet innhold av uran i grunnen.
Konsentrasjoner av radioaktiv stråling fra uran i enkelte områder, betyr ikke nødvendigvis at det utgjør noen helsefare å bo i disse områdene. Det forteller bare at en av forutsetningene for et radonproblem er tilstede. Radongassens evne til å trenge mot jordoverflaten avhenger av flere forhold, slik som løsmassenes sammensetning og porøsitet, eventuelle grunnvannsforekomster og bergartenes sammensetning.