Sted: Narviks nærområde
Kart til turen: Narvik 1431-IV M 1:50.000
Atkomst: Ta Fjellheisen opp til 650 meters høyde, eller gå/kjør til den gamle Skistua. Herfra kan en gå oppover slyngveien mot øvre Fjellheisstasjon.
Botnen øverst i Forsnesdalen har erodert så langt bakover at det nesten er gjennombrudd mot Beisfjorden. Foto: Terje Bargel.Fagernesfjellet i Narvik er kjent som en av Norges beste alpinbakker. Men fjellet, som ligger kort vei fra Narvik sentrum, er også geologisk interessant. Forvitring, isspregning og breer har satt tydelige spor i fjellet og preger landskapet.
Hvis du velger å gå opp fra Skistua er det lett å se forvitringsmaterialet som dominerer Fagernesfjellet under skoggrensen. Langs veien er det mange vekslinger mellom brun forvitringsjord og fjellskjæringer, et tegn på at løsmassedekket er tynt og usammenhengende. Her finnes frodig vegetasjon, noe som skyldes god tilgang på næringsstoffer fra de lett forvitrede dekkebergartene.
Blokkhav på toppen
På fjelloverflatene utenfor den gamle fjellheisstasjonen finnes skuringsstriper fra siste istid med både sørvestlig og nordvestlig retning på samme overflate. Stripene er dannet av dalbreer på vei ut til Ofotfjorden/Vestfjorden. Dalbreene var på det meste minst 700 meter tykk i Beisfjorden og 1000-1100 m tykk i Rombaken.
Fagernesfjellet fra cirka 1200 meters høyde og til toppunktet (1275), er omtrent helt dekket med løse stein og små blokk. Dette fenomenet kaller vi blokkhav og det oppstår når vannet i de små sprekkene i fjellet fryser og tiner gjentatte ganger.
Kreftene som oppstår er store og fører til forvitring av selv de sterkeste bergartene. Resultatet er skarpkantede blokker. De består av den lokale skiferbergarten og står ofte skrått oppover på grunn av telehiv.
Spor etter isbre
På Fagernesfjellet finner vi også et annet fenomen skapt av is og frost. Det er botnene. Botner er blinde, nord- eller nordøstvendte daler med bratte vegger og finnes bare i områder som er, eller har vært, nediset.
Under isavsmeltingen ble en liten aktiv isbre liggende igjen i botnen. Den førte til en intens frostspregning og dannelse av mye stein og blokk i fjellveggen bak breen. De løssprengte materialene ble så fraktet ut av botnen med isbreen og vi finner dem nå avsatt i en endemorene i den ytre delen av botnen.
En slik endemorene demmer i dag opp Forsnesvatnet og kan sees fra det som kalles tredjetoppen på Fagernesfjellet.
En fjelltur i Narvik byr på flere typer naturopplevelser.