Mange har utarbeidet oversikter over jordskorpas kjemiske sammensetning, et omfattende regnestykke med mange variable. Samtidig er det store variasjoner av kjemiske konsentrasjoner i ulike etasjer av naturen; som i bergarter, jord, vegetasjon og vann.
Stor variasjon
Den geografiske variasjonen av et grunnstoff i de mange etasjene er resultat av en rekke prosesser som både kan konsentrere og tynne ut den kjemiske konsentrasjonen.
Den naturlige variasjonen målt som høyt/lavt spenner gjerne over en eller flere tierpotenser; det er med andre ord stor variasjon i "den naturlige bakgrunnsverdien".
Mange kontraster
Så godt som alle ulike materialer vi finner rundt oss er inhomogene, ikke minst de naturlige materialene. En hvit kvartsgang som skjærer gjennom en grønnstein er et synlig eksempel på inhomogenitet fra berggrunnens verden, og fargekontrasten er et vitne om at ulike mineraler og bergarter har ulik kjemisk sammensetning.
Fra løsmassens verden er det mange tilsvarende eksempler: Under øvre marin grense i Norge (ca 140-200 moh, avhengig av hvor i landet man er), er det store mengder marin leire, de har som oftest en grå-blågrå farge. Vassdragene kan føre med seg løsmasser av annen karakter og avsetter disse på rolige steder i lavlandet; en synlig kontrast er etablert.
Vann viktig
Begge disse eksemplene på inhomogenitet er i hovedsak forårsaket av fysiske naturprosesser, men en del av resultatet er kjemisk inhomogenitet.
Kjemiske naturprosesser er ofte betinget av vann, eksempelvis når nedbør siger gjennom vegetasjonslag og humus. Vannet blir surt i møte med biosfæren, og løser opp mineraler i løsmassene på vei nedover i jordprofilet. Etter hvert endres de kjemiske betingelsene, og fra det ionerike vannet feller en del av grunnstoffene ut igjen. Resultatet er dannelse av et jordprofil som er veldig vanlig i vår del av verden; podzoljord.