Elektriske målemetoder benytter den elektriske ledningsevnen til å kartlegge geologien, både berggrunn og løsmasser.
Strøm sendes ned i bakken via to strømelektroder, og det oppsatte potensialet måles med to andre elektroder. Ut fra målt resistans (spenning/strømstyrke) og en geometrisk faktor bestemt av elektrodeplasseringen, kan en tilsynelatende motstand (resistivitet) beregnes. Begrepet tilsynelatende benyttes fordi det som måles i de fleste tilfeller, representerer en form for veid verdi for motstandsforholdene i målingens influensområde.
Indusert Polarisasjon - Resistivitets Potensial - Selv Potensial
Ved NGU er elektriske metoder tradisjonelt benyttet ved malmundersøkelser. Fra omkring 1975 er kombinerte elektriske målinger benyttet for å kartlegge metalliske malmer. Denne metoden ble ofte kalt IP-RP-SP-målinger (Indusert Polarisasjon - Resistivitets Potensial - Selv Potensial).
Metodebeskrivelse
Charged potential
En spesiell variant av elektriske målinger er oppladet potensial, eller Charged Potential (CP). Metoden or også kjent under navnet "Misse a la Masse".
Metodebeskrivelse
Vertikal elektrisk sondering
I en periode ble det gjort vertikale elektriske sonderinger (VES) spesielt for kartlegging av løsmasser.
Metodebeskrivelse
2D-resistivitet
I løpet av 90-årene skjedde det en stor utvikling ved at inversjonsrutiner for resistivitetsmålinger både i 2D og 3D ble utviklet. Samtidig ble det utviklet kabelsystemer som effektiviserer datainnsamlingen.
Metodebeskrivelse
Resistivitetsmålinger
Publisert: 23. januar 2008