Landskapet er resultatet av kombinasjonen av indre (endogene) og ytre (eksogene) prosesser. Klimaet har bidratt til utviklingen av det landskapet vi har i dag. Vekst og nedsmelting av isdekker er nært knyttet til variasjoner i temperatur og nedbør.
Klimaet har bidratt til landskapet vi ser i dag. Dette er Vøringsfossen i Måbødalen. Foto: Per Eide/Edelpix.com
Fordi det er endringer i nedbøren som styrer aktiviteten i overflateavrenningen, er det den som bestemmer hvor effektivt de fluviale (elv) og eoliske (vind) prosessene vil kunne virke.
Ustabile skråninger
Tining og frysing er styrt av temperaturendringer. Frostsprengning og opptining av permafrost kan gjøre skråninger ustabile og føre til utglidninger. Klimaendringer setter i gang en rekke prosesser som kan føre til hyppigere ekstremsituasjoner som oversvømmelser, steinsprang, utglidninger, og jord- og steinskred.
NGU undersøker hvordan de ulike overflateprosessene bidrar til å utforme landskapet. Fordi aktive overflateprosesser er ulike og virker med forskjellig styrke blir ulike typer landskap dannet i forskjellige deler av landet.
Langt mot nord
Vi undersøker også hvordan slike overflateprosesser er relatert til lokale og regionale tektoniske prosesser.
Detaljerte undersøkelser av prosesser knyttet til isbreer, tyngdekraft, elver, innsjøer og hav, gjør det mulig å forstå hvordan landskapet på høye breddegrader har utviklet seg gjennom tid.
Publisert: 28. januar 2008