Landskapstyper

Tettsted ved Harstad. Foto: Nancy Bundt/Edelpix.com

Her finner vi alt fra spisse alpine topper som rager høyt til vers, Lyngsalpene, til mer moderat utformede landskap, som for eksempel kystklippene ved Hvaler.

Disse ulike landskapstypene er dannet gjennom en kombinasjon av ulike prosesser. De er drevet av krefter innenfra jorda (tektoniske) og krefter som virker på jordoverflaten (isbreer, vind og vann).

Forskjellig alder

Slike prosesser har virket på landskapet gjennom ulike tidsperioder. Det er årsaken til at tilstøtende landskap ofte har helt ulik alder. For eksempel representerer det svakt undulerende høyfjellsplatået til Hardangervidde en eldre nedslitt flate, et såkalt peneplan. Dette har blitt hevet opp til det topografiske nivået det befinner seg på i dag.

Hardangerfjorden, som ligger like ved, har imidlertid blitt utformet ved at isbreene har skåret seg ned i landskapet i nyere tid, sett i et geologisk tidsperspektiv.

Det norske landskapet har en viktig samfunnsøkonomisk rolle, både gjennom turistindustrien, og ved at det er nettopp gjennom de landskapsdannende prosesser at enkelte råstoffer dannes. Slike prosesser er i tillegg de bakenforliggende årsakene til at det oppstår farer som skred og jordutglidninger i naturen.

Bred kartlegging

Samfunnets forståelse, bruk og forvaltning av de komplekse landskapene forutsetter at nødvendig grunnlagsinformasjon finnes og er tilgjengelig. I denne sammenheng er NGU en hovedleverandør gjennom utbredt kartlegging av berggrunn og løsmasser på land og i havet. 

I tillegg utfører NGU forskning og administrerer databaser som inneholder informasjon om tektoniske bevegelser og skorpeprosesser.