Landskapsutvikling

Erdalen i Stryn er en u-dal med bratte, parallelle sider og en jevnbred, flat bunn; utformet ved erosjon av strømmende isbre.

Både klima og indre prosesser i Jorden påvirker landskapsutviklingen.Temperaturen i atmosfæren og nedbøren bestemmer hvor mye isbreene og isdekkene skal vokse og trekke seg tilbake.

Variasjon i nedbørsmengde påvirker intensiteten i avrenningen på overflaten. Denne avgjør hvor effektivt vann og vind vil kunne omskape landskapet.

I tillegg til at klimaet og gravitasjonskreftene er viktige i utformingen av landskapet så foregår det prosesser nede i jordskorpa, som tilhører fagfeltet strukturgeologi, som også har innflytelse på landskapsutviklingen.

Forstå prosessene

På NGU foregår det mange aktiviteter som undersøker hvordan de ytre og de indre prosessene virker sammen i å forandre og forme landskapet. Det er viktig å forstå hvilken rolle de ulike prosessene har spilt til ulik tid i utviklingen av det moderne landskapet og hvordan de styrer dagens erosjon og avsetning av sedimenter.

Det gjøres detaljerte studier i ulik målestokk på samspillet mellom glasiale prosesser og andre prosesser knyttet til vassdrag, innsjøer, og marine farvann (fjord- og havområder). Avsetningsmiljøet i både istider og isfrie perioder (mellomistider) undersøkes.

Dagens og fortidens forvitring av berggrunnen så vel som transport og avsetning av sedimenter på land og i vann er også gjenstand for forskning.

Indre krefter

Videre er det viktig å finne ut hvordan slike prosesser forholder seg til lokale og vidt omspennende bevegelser, såkalte tektoniske prosesser som igjen er utløst av indre krefter i jorda. Termokronologi er en metode som tidfester deler av en bergarts temperaturhistorie. Strukturgeologisk kartlegging avdekker spor etter store og små bevegelser som foregikk tidligere og som fortsatt pågår. I enkelte områder har kombinasjonen av disse to metodene økt forståelsen av landskapets utvikling betraktelig, og særlig grensesonen mellom forskjellige landskapstyper.

Aktivitetene bidrar til å øke kunnskapen om landskaps- og klimautvikling gjennom tid. Kunnskapsgrunnlaget som stadig utvides vil brukes i modeller for å rekonstruere fremtidige regionale og globale endringer i miljøet og landskapet enten de er naturlige eller påvirket av menneskets aktivitet på jorda.