PCB - polyklorerte bifenyler
Selv om stoffet ble forbudt i Norge fra 1980 finner vi fortsatt PCB i en rekke produkter som fortsatt er i bruk.
Miljøgiften PCB ble produsert i størst omfang mellom ca. 1930 og 1975. Egenskapene til stoffet omfattet blant annet god termisk, kjemisk og fysisk stabilitet, brannhemmende - og mykgjørende effekt. Dette gjorde at PCB ofte ble tilsatt hydrauliske oljer, elektriske installasjoner, samt som tilsatsmiddel til blant annet maling og fugemasser.
Selv om stoffet ble forbudt i Norge fra 1980 finner vi fortsatt PCB i en rekke produkter som fortsatt er i bruk. PCB er også tungt nedbrytbart i naturen, noe som gjør at vi også finner PCB i jord, luft, vann og i biologisk materiale over hele kloden. Siden PCB er fettløselig vil det kunne bioakkumuleres og biomagnifiseres i organismer og næringskjeder. Stoffgruppen PCB har vist seg å kunne hemme immunforsvaret, hormonbalansen og forplantningsevnen hos ulike organismer. Det har også vist seg at stoffet kan være kreftframkallende.
NGU har studert PCB i jord, sandfangsmasser, bygningsmaterialer og nedbør over flere år, og i Norge indikerer resultatene at PCB-utfordringen er noe større i Bergen enn i andre norske byer som Oslo, Trondheim, Harstad og Tromsø selv om konsentrasjonene kan variere stort også lokalt. I jord finner vi generelt de høyeste PCB-konsentrasjonene i høyere konsentrasjoner i urbane strøk.
NGU har i tillegg utført undersøkelser av PCB i jord og produkter i ulike bosetninger på Svalbard. Konsentrasjonene som er funnet i bosetningene Barentsburg og Pyramiden overgår hva som er påvist på fastlands-Norge. Undersøkelsene på Svalbard peker først og fremst på lokale kilder til PCB som maling, kasserte elektriske installasjoner og verkstedsvirksomhet.
PCB består av to benzenringer og fra 1-10 kloratomer bundet i ulike posisjoner rundt disse. Teoretisk finnes det 209 enkeltforbindelser som kalles kongenere, men som regel blir kun noen få utvalgte, men viktige, kongenere rapportert i miljøundersøkelser. NGU benytter et utvalg på 7 kongenere kalt "The Seven Dutch" med IUPAC nummer 28, 52, 101, 118, 138, 153 og 180 i sine undersøkelser.
Dioksiner og furaner
Dioksiner dannes først og fremst ved forbrenning av organisk materiale, hvor klor i forbrenningen og mangel på oksygen øker produksjonenDioksiner og furaner er toksiske forbindelser som er bygget opp av benzenringer, som brytes veldig langsomt ned i jord. Forskjellige antall kloratomer er knyttet til benzenringene, hvilket gir forskjellige dioksin- og furanforbindelser, som alle har ulik giftighet.
Forbindelsene dannes først og fremst ved forbrenning av organisk materiale, hvor klor i forbrenningen og mangel på oksygen øker produksjonen. De dannes fremst ved temperaturintervallet 300-500° C. Ved høyere forbrenningstemperaturer destrueres forbindelsene.
Forbindelsene spres gjennom atmosfæren, der vær og vind regulerer hvor langt og vidt røyken spres.
Vanlige kilder i en by omfatter:
- Forbrenningsanlegg (avfall, sykehus)
- Vedfyring
- Metallindustri
- Veitrafikk
- Bybranner
- Krematorier
- Diffuse kilder
NGU har utført en kartlegging av dioksiner og furaner i overflatejord i Trondheim. Den viser at eldre bydeler hvor det har pågått aktivitet i lenger tid har høyere konsentrasjonsnivåer.
Tjærestoffene PAH
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), også kalt tjærestoffer, er organisk kjemiske stoffer som for en del av forbindelsenes vedkommende er kreftfremkallende i lave konsentrasjoner (eksempelvis benzo(a)pyren).
Tjærestoffer har vært i bruk i århundrer for å beskytte tre i båter og bygg. Andre prosesser, som fører til dannelse av PAH, er forbrenningsprosesser og branner. Det finnes PAH i fossile energikilder som olje og kull.
Spredning av PAH til jord er en viktig prosess i de indre delene av byene, hvor det gjennom århundrer har foregått menneskelig aktivitet.
NGU har kartlagt forekomst av PAH i jord i flere norske byer, industritettsteder og uberørte områder, hvor det kan forventes bakgrunnsnivåer. NGU har en database med 7.000 jordprøver med PAH-data.
Ftalater
Ftalater er plastmykningsmiddel som inngår i for eksempel bygningsmaterialer, emballasje for matvarer, klær, leker og en lang rekke forbruksprodukter som såper, sjampo, parfymer, kosmetikk, deodoranter og belegg på medikamenter.
Ftalater kan slippes ut i miljøet via produksjon, tilsetting til produkter, bruk av produkter, kasting og gjenvinning, og er påvist i mange deler av økosystemet.
Ftalater akkumuleres i varierende grad i organismer og brytes mye saktere ned i sedimenter og jord enn i vann. Den mest brukte av ftalatforbindelsene har tradisjonelt vært DEHP. Årlig forbruk av DEHP er i størrelsesorden 1,8 millioner tonn på verdensbasis. Det årlige utslippet av ftalater i Norge er beregnet til 1,5 tonn basert på innholdet i kommunalt avløpsvann i 2005.
Ftalater er additive kjemikalier, det vil si at de tilsettes et produkt uten å reagere kjemisk med materialet. Ftalatene kan derfor relativt lett lekke ut fra produktene til omgivelsene og forurense vannmiljøet.
NGU har undersøkt innholdet av ftalater i jord i barns lekemiljø i Oslo og planlegger videre undersøkelser i jord andre steder i Norge.
Bromerte flammehemmere
Utslipp av bromerte flammehemmere kan skje fra produksjon, bruk, gjenvinning og fra avfall av produkter som inneholder brom.Bromerte flammehemmere er en fellesbetegnelse på en gruppe organiske forbindelser som innholder det brannhemmende stoffet brom. De norske miljøvernmyndigheterne prioriterer noen forbindelser, blant annet de polybromerte difenyleterne (PBDE).
Utslipp av bromerte flammehemmere kan skje fra produksjon av produkter, fra produkter under bruk, gjenvinning og fra avfall. Stoffene spres overalt, til jord, vann og luft.
I et samarbeidsprosjekt mellom Norges geologiske undersøkelse, Trondheim kommune og Environmental Protection Agency i USA er innholdet av 17 typer PBDE bestemt i 50 prøver av overflatejord fra Trondheim. Det er første gang overhodet at en by undersøkes systematisk på denne måten.
PBDE er påvist i alle prøvene, noe som dokumenterer spredning fra produkter som inneholder PBDE til jord. Ingen geografisk mønster kan sees i konsentrasjonene. De høyeste konsentrasjonene er spredt ut over hele byen.