Kunnskap om naturforholdene er en forutsetning for å kunne vurdere graden av forurensning. Det er ikke riktig at høye innhold av tungmetaller bare kan skyldes forurensning. De naturlige, geografiske variasjoner av innholdet av grunnstoffer i jord, vann eller vegetasjon blir ofte oversett i forurensningsdebatten.
Alle land har en stor oppgave i å klarlegge graden av forurensning og konsekvensene av miljøforsøpling.
Alle malmforekomstene rundt omkring i verden viser at noen steder er det fra naturens side markert høyere innhold av bestemte kjemiske elementer enn gjennomsnittet for jordskorpen.
Mot normalt
Ofte opptrer flere malmforekomster samlet innenfor små eller store provinser. Et norsk eksempel på en slik provins er Trondhjemsfeltet med liknende malmtyper både på Røros, Hjerkinn, Løkken, Fosdalen og Grong. På disse stedene inneholder berggrunnen mer enn normalt av grunnstoffer som svovel, jern, kobber og sink.
I andre områder kan andre grunnstoffer være oppkonsentrert, som for eksempel kvikksølv i Almandin-provinsen i Spania. Av dette kan vi trekke en konklusjon: Kunnskap om naturforholdene er en forutsetning for å kunne vurdere graden av forurensning.
Kartlegge forurensning
Plante- og dyrelivet er tilpasset den naturlige fordelingen av kjemiske stoffer i berggrunn og løsmasser. Forurensning fra menneskelig virksomhet kan endre fordelinger av grunnstoffene og dermed forskyve balansen mellom dem.
Dette vil ha innflytelse på en rekke livsprosesser, og i alle land er det en stor oppgave å klarlegge graden av forurensning og dens konsekvenser. Siden forurensningen noen ganger kan være korttransportert og andre ganger langtransportert, gir den opphav til både lokale og regionale kjemiske variasjoner i miljøet.
I prinsippet vil et påvist geografisk fordelingsmønster for et grunnstoff alltid være en ukjent kombinasjon av effekten av naturlige og menneskeskapte kilder for grunnstoffet. I mange tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom forurensning og naturforhold.
Føre-var-prinsippet
Lokal, korttransportert forurensning lar seg oftest identifiseres fordi forurensningskilden er kjent. Fordelingsmønstre som skyldes langtransportert forurensning, er derimot vanskeligere å skille fra naturlige mønstre.
Mangelfull kunnskap om naturforholdene har ført til bitre diskusjoner både nasjonalt og internasjonalt om graden og virkningen av forurensning. De fleste er imidlertid enige om å bruke føre-var- prinsippet i slike situasjoner.
Publisert: 14. januar 2008