Kyst og fjorder

Norskekysten er et viktig område for verdiskaping. Samtidig er kunnskapen om miljøforholdene begrenset. Arealbruken langs kysten er i stor grad basert på gammel og utdatert informasjon.

Tafjord på Sunnmøre – foto med dybdedata fra Statens Kartverk Sjø. Foto: Odd Harald Selboskar.

For eksempel gir vanlige sjøkart begrenset informasjon om dybdeforhold, og i realiteten ingen informasjon om undersjøiske landskap, sedimenter, strøm og andre miljøforhold. For å optimalisere verdiskapningen, på en bærekraftig måte, trenger vi mer kunnskap. Et godt kunnskapsgrunnlag vil legge til rette for mindre konflikt i arealutnyttelsen langs kysten og i fjordene.

NGU har i flere prosjekter levert detaljerte marine grunnkart fra områder på kysten. Mest detaljert arbeid er gjort i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag, i Astafjordene i Troms, og i Oslofjorden. Kartene er til stor hjelp i kommunenes forvaltning av sine marine områder. Detaljerte kart over blant annet ankringsforhold, gravbarhet og oksygenfattige områder hentes rett inn i kommuneplanleggernes dataverktøy. Slik kan man plassere oppdrettsanlegg både med tanke på optimal fiskehelse, høy produktivitet, og sikker oppankring. Viktige områder for fiskens reproduksjon blir også identifisert slik at både lokale fiskere og oppdrettsnæringen kan unngå disse områdene.

Lofotodden – flyfoto med dybdedata fra Statens Kartverk Sjø. Foto: Fjellanger Widerøe.