3D-kart fra den marine dalen Hola utenfor Vesterålen. Til venstre sees et stort område med sandbølger, og til høyre et korallrev-område. Korallrevene er opptil 30-40 meter høye.
De mest vanlige landskapstypene på kontinentalsokkelen er flate sletteområder, som ofte kalles banker på sokkelen, og marine daler. Størstedelen av Nordsjøen, sokkelen utenfor midt-Norge mellom Møre og Lofoten, og Barentshavet er undersjøiske sletter og banker. På slettene finnes daler, akkurat som på høyfjellsslettene på land. Noen av de marine dalene er fortsettelser av fjorder, mens andre starter utenfor kysten. Dalene er vanligvis opp til noen hundre meter dype, men kan bli opp til 700 meter dype, som Norskerenna i Skagerrak.
Kontinentalskråningen, som ligger mellom kontinentalsokkelen og dyphavet, er de fleste steder temmelig jevn. Men noen steder finnes dype marine gjel (canyoner) som skjærer seg inn i kontinentalskråningen. Noen av disse kan være opptil 1000 meter dype. På skråningen utenfor Lofoten og Vesterålen er det spesielt mange slike gjel. Skredgroper med høye brattkanter dannet av undersjøiske ras er også vanlige på skråningen. Det største raset, Storeggaraset utenfor Møre, har brutt opp et flere tusen kvadratkilometer stort område på havbunnen.
Innenfor de forskjellige landskapstypene lever forskjellige biologiske samfunn. I marine daler samles gjerne slam i de dypeste forsenkningene, og gir en bløtbunn hvor for eksempel sjøfjær trives. På de grunneste bankene kan strøm og/eller bølger fjerne finkornet materiale, slik at bare sand, grus og stein blir igjen. Her finnes typisk hardbunnsfauna, som kalkalger, svamp og fastsittende dyr. Rygger som står opp i marine daler ser ut til å være en gunstig plass for korallrev, men de finnes også andre steder som har hard bunn og gode forhold (bl.a. strøm som gir god tilførsel av mat).