Tegnforklaring Stort kart
Kartgrunnlag
Morene ble avsatt av isbreer på havbunnen på slutten av siste istid, enten som bunnmorene under isbreene, eller som randmorenerygger foran (endemorene) eller på sidene (sidemorene) av isbreer. Morene består av en blanding av sedimenter med varierende kornstørrlese, alt fra leire til store stein. Morene med et topplag av sand/grus/stein er den dominerende bunntypen på mange banker.Tilssvarende kan også finnes i noen av rennene der det er sterk strøm. Topplaget kan være noen centimeter til desimeter tykt, og representerer et utvaskingslag/en erosjonsrest som har blitt liggende igjen etter at bunnstrømmer har vasket bort de mer finkornete sedimentene. I tillegg inneholder topplaget grove partikler droppet fra drivende isfjell på slutten av siste istid.
Marine suspensjonsavsetninger er finkornete sedimenter avsatt fra vannsøylen. Denne type avsetning indikerer rolige sedimentasjonsforhold. Marine suspensjonsavsetninger finnes lokalt i renner mellom bankene og i dypereliggende områder, ofte direkte over morenemateriale. Pockmark finnes hovedsaklig der bunnen består av marine suspensjonsavsetninger.
Marine bunnstrømsavsetninger er dominert av sand transportert med havstrømmer langs bunnen. Disse finnes på steder der havstrømmene avtar i styrke, ofte på skråninger, i le av forhøyninger, og lokalt som sandbanker i både i rennene og på grunnere vann. Sandbølger og sanddyner er vanlig på sandbankene.
Inndeling av bunnen i tre hovedtyper er gjort ut fra målestokk på tolkningskartet (1:100 000) og detaljeringsgrad på dataene benyttet under tolking og kartframstilling. Til tolkning av dannelsesmåte har vi benyttet terrengformer, kornstørrelse, fotografier og videoopptak av bunnen, bunnprøver tatt med grabb, bokscorer, slede og multicorer, samt seismiske data.