Kartlegging av havbunnen ved hjelp av NGUs interferometriske sonar montert ombord på FF Seisma. Data fra slike undersøkelser forteller oss hvordan miljøsituasjon er, hvordan den har forandret seg gjennom de siste hundreder eller tusener av år, og om det er snakk om naturlige variasjoner eller menneskeskapt påvirkning.
Natur og ressurser
Dataene benyttes også til kartlegging av naturtyper, dvs. forholdet mellom bunntyper (f.eks. leire, sand, grus eller fjell) og forskjellige levende organismer. Dette er viktig informasjon for en økosystembasert, helhetlig forvaltning.
I tillegg kan vi kartlegge geologiske ressurser på og under havbunnen, for eksempel hvor en har skjellsand eller sand- og grusforekomster. I Skagerrakprosjektet, som ble gjennomført fra 1990-1995, var flere av disse temaene viktige.
Eksempel på miljøundersøkelser fra Oslofjorden. På denne kjernen er det utført både aldersdatering og analyser av innholdet av bly og sink. Dataene viser at forurensingen var høyest i perioden 1940-1970.Dypvannskorallrev på kontinentalsokkelen er blant våre rikeste marine naturtyper. De er svært viktige gyte- og oppvekstområder for kommersielt viktige fiskeslag som uer, brosme og lange. Store områder med korallrev og andre bunndyrsamfunn er ødelagt, blant annet som følge av tråling med tungt utstyr.
Dessuten forventes havbruk i kystsonen å øke de kommende årene. Derfor haster det å få på plass kunnskap om naturgrunnlaget - både for å sikre en god forvaltning og for å utnytte ressursene optimalt.
MAREANO-programmet
Dette er noe av bagrunnen for MAREANO-programmet (www.mareano.no), som startet i 2005. MAREANO er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk Sjø.
Formålet med MAREANO er å framskaffe og formidle kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Slik kunnskap er viktig for naturtypekartlegging og kartlegging av biologisk mangfold, for forurensningsstudier og for brukere innen oljeindustri og fiskeri. Resultatene fra MAREANO publiseres fortløpende på www.mareano.no. MAREANO skal blant annet gi svar på følgende spørsmål:
Morenemateriale med rikt dyreliv på Malangsgrunnen utenfor Troms. MAREANO 2007.
- Hvordan er landskapet på norsk sokkel?
- Hva består havbunnen av?
- Hvordan lagres forurensninger i bunnsedimenter?
- Hvor ligger korallrevene?
- Hvordan er det biologiske mangfoldet i havet?
- Hva er sammenhengen mellom det fysiske miljøet, artsrikdom og biologiske ressurser?
Eksempel på havbunnskart publisert på www.mareano.no.
Geodiversitet og naturtyper
Maringeologi har de siste årene vært involvert i flere prosjekter der geodiversitet, biodiversitet og naturtyper har vært sentrale tema, for eksempel Hasut, Marmodell og Sushimap.
Av pågående prosjekter kan nevnes "Havbunnskart og bunntråling", der målet er å anvende geologisk kunnskap om havbunnen til å optimalisere bunntråling, slik at denne kan utføres med mindre skade på havbunnen, men mindre kostnader, og med mindre risiko for skade og tap av utstyr.
Prosjektet "Nye marine grunnkart i fiskeri og havbruksnæringa" skal utvikle verktøy og prosedyrer for å tilgjengeliggjøre detaljerte sjøbunnsdata (dybdedata, sedimenthardhet, sedimenttype) for fiskeflåten, og teste bruken i praksis.
Prosjektet "Kartlegging av marint biologisk mangfold" har som hovedmål å kartlegge skjellsand og randavsetninger. I Balance-prosjektet har vi tolket bunnforhold til bruk i naturtypemodellering.
Rørledninger og kabler
Andre bruksområder for havbunnsdata er innen stabilitetsvurdering (vi kan se hvor det har gått undersjøiske skred og hvor sedimentene kan være ustabile), og i forbindelse med utbygging i kystsonen (for eksempel dybde til fjell og sedimenttype for fundamentering).
Maringeologi har for eksempel kartlagt de geologiske forholdene på havbunnen i forbindelse med planlegging av en gassrørledning mellom Tjeldbergodden og Skogn, og forholdene på havbunnen der elektrisitetskabler nå går mellom Norge og kontinentet.