Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen er den største lagdelte intrusjonen i Nord-Europa og utgjør en viktig framtidig ressurs for en kombinert gruvedrift på apatitt, ilmenitt og vanadium-rik magnetitt. Den samlede ressursen utgør rundt 280 millioner tonn noritt med rundt 30% av de tre mineraler til sammen.
Geologisk kart drapert over topografien i Rogaland Anortosittprovins. Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen i rødt og grøntBjerkreim-Sokndal-intrusjonen tilhører Rogaland Anortosittprovins, som består av anortositter og norittiske intrusjoner dannet for mellom 920 og 930 millioner år siden. Store masser av smelter fra dypt i jordskorpen trengte seg opp til høyere nivå i etterkant av den Svekonorvegiske fjellkjededannelsen.
Som et resultat av prosessene som skjedde under krystallisasjon i magmaet er Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen lagdelt både i liten og stor målestokk.
Dannelsen av lagdelte intrusjoner som Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen kan sammenlignes med dagens raffinerier, hvor biprodukter skilles ut fra hovedproduktet. Dette området ble anriket på titanmineralet ilmenitt. En av verdens viktigste titanressurser, Tellnes-forekomsten som drives av Titania AS, finnes i dette området.
Tre av "lagene" en finner i stor skala inneholder fosfatmineralet apatitt og er i tillegg anriket på ilmenitt og magnetitt. Det unike ved forekomsten er kvaliteten på de tre mineralene: Apatitten har lavt innhold av mijløelementer og egner seg som råstoff for jordforbedringsmiddel, ilmenitten har lavt innhold av magesiumoksid og magnetitten inneholder litt over 1% vanadiumoksid. Til sammen utgør disse tre mineraler 30 % av bergartene, og disse tre rike lagene kan følges over flere kilometer.
Storeknuten, grense mellom apatittrike bergarter (venstre) og bergarter uten apatitt.
Mer informasjon
Ytterligere informasjon om undersøkelsene som er utført på Bjerkreim-Sokndal-intrusjonens mineralressurser, geologi, geokjemi og mineralkjemi finner du her.
Du kan også kontakte Gurli B. Meyer for mer informasjon.
Publisert: 13. februar 2008