Høy-ren kvarts

Høy-ren kvarts (HRK) er en betegnelse industrien bruker for kvartskonsentrater av stor kjemisk renhet. Slike konsentrater representerer kvartssand (kornstørrelse < 1mm) som inneholder mindre enn 30-50 ppm (0,003-0,005 vekt %) av andre grunnstoffer enn silisium og oksygen som kvartsen (SiO2) er bygget opp av. Dette tilsvarer mindre enn 30-50 gram forurensninger i en million gram kvartskonsentrat. Disse grenseverdiene for hva som betegnes HRK varierer noe med anvendelsesområdene for kvartsen. Konsentratene fremstilles ved knusing, maling og rensing av kvartsmasser og kvarts-rike bergarter som brytes i dagbrudd og underjordsgruver. Forekomster som hovedsakelig består av høy-rene kvartskorn med mindre enn 10 ppm Ti og 25 ppm Al, og som egner seg for utvinning har relativt liten utbredelse i naturen og er derfor vanskelig å finne.

Urenheter i kvarts

Fluid inclusions and rutile inclusions in quartzVæskeinneslutninger (venstre) og inneslutninger av rutilnåler (til høyre) i kvarts. Urenheter i kvartsmassen som det skal fremstilles høyrene kvartskonsentrater av omfatter væskeinneslutninger (spesielt høyt innhold i melkekvarts), sammenvoksninger med andre mineraler (f.eks. rutil, feltspat, glimmer) eller fremmede ioner (sporelementer) i kvartskornenes krystallgitter. Hvert ledd i en renseprosess som har til hensikt å fjerne disse forurensingene vil føre til tilsvarende økte fremstillingskostnader for de høyrene kvartsproduktene. Dette betyr at det rent økonomisk er en fordel å bryte og prosessere kvartsmasser som fra naturens side har et lavt innhold av forurensinger.

Kvartsatomgitteret består av et nettverk av SiO4 -tetraedere.
Forurensende grunnstoffer (sporelementer) fortrenger silisium (Si) og fyller hulrom i strukturen slik at det blir ladningsbalanse. Etter Bragg, W.L. 1937: Atomic structure of minerals. Cornell University Press Kvartsatomgitteret består av et nettverk av SiO4 -tetraedere. Forurensende grunnstoffer (sporelementer) fortrenger silisium (Si) og fyller hulrom i strukturen slik at det blir ladningsbalanse. Tegnet etter Bragg, W.L. 1937: Atomic structure of minerals. Cornell University Press Prosesseringsgraden reflekteres også i prisforskjellene mellom kvartsprodukter av ulike kvaliteter. Kvarts av lav kvalitet som brukes av stålverkene og silisiumindustrien koster 15-40 USD/tonn, mens høyrene kvartskonsentrater koster 600 USD/tonn eller mer. Verdens største produsent av høyren kvarts er Unimin Cooperation, USA, som utvinner kvarts fra pegmatittiske granitter (alaskitter) i Spruce Pine-distriktet i North Carolina. Dette selskapet produserer ulike kvaliteter som er satt som standarder for høyren kvarts på verdensbasis (Tabell 1). Globalt omsettes det ca 30 000 tonn høyrene kvartskonsentrater per år.

Innhold av sporelementer i høyrene kvartsprodukter som selges på verdensmarkedet og potensielt høyrene kvartsforekomster i Norge
Product Al B Fe K Li Na P Ti
Drag NC1CG* 25,0 - 0,8 1,6 4 3,8 - 3,0
Drag NC2A* 8,0 - 0,2 0,3 0,8 1,0 - 7,0
Drag NC3X* 9,4 - 0,2 0,3 0,8 0,03 - 0,6
Drag NC4A* 14,0 - 0,3 0,5 0,6 0,9 - 1,2
Drag NC4X* 14,0 - 0,06 0,1 0,5 0,05 - 1,2
Iota 8** 7,0 <0,04 <0,03 <0,04 <0,02 0,08 0,05 1,2
Iota 6** 8,0 0,04 0,15 0,07 0,15 0,08 0,05 1,4
Iota 4** 8,0 0,04 0,30 0,35 0,15 0,9 0,05 1,4
Iota 4** 16,2 0,08 0,28 0,60 0,90 0,9 0,10 1,3
Svanvik,
Finnmark ***
15,0 <1,0 1,0 1,0 15,0 0,1 1,0
Jouvvacorrú,
Nordland ***
6,2 <6 <1 <2 2,9
* Data fra Norwegian Crystallites 23.11.2009
** Iota - Høyren kvarts produsert av Unimin
*** Laser ablasjons-ICP-MS-analyser av potensielle høyrene kvartsforekomster gjort ved NGU

Urenheter av sporelementer i kvarts:

Imi impurity figure 1
De vanligste sporelementene som forekommer i kvarts er etter hyppighet:Al, Ti, Li, H, Na, K, Ca, Fe, P, Ge, Ga og B, men hvilke prosesser som avgjør mengden og fordelingen  av sporelementer i kvarts er relativt lite kjent. Foruten den kjemiske sammensetningen av vannet eller smelten kvartsen har krystallisert ut fra, avhenger også sporelementinnholdet av trykk- og temperaturforhold under krystallisasjonen. I tillegg vil metamorfose og varme væsker som sirkulerer i grunnen kunne føre til intern omfordeling i atomgitteret (inkludering eller ekskludering av sporelementer) og dannelse av hulrom i forbindelse med defekter ved at Si og/eller O mangler enkelte steder i gitteret. Når Si mangler kan hulrommene blant annet fylles med hydrogen bundet til ledige oksygen atomer (såkalte silanol-grupper).

Imi impurity figure 2Nyere studier av dannelsesforhold og sporelementsignaturer har avslørt noen sammenhenger; Hydrotermal kvarts avsatt fra varmt saltholdig vann har generelt sett lavt innhold av Ti (< 10 ppm), men kan inneholde opp til flere tusen ppm Al. Kvarts som er dannet ved temperaturer over 500ºC  inneholder vanligvis >50 ppm Ti. Noen elementer slik som Al og Li, K, Na og H kan fjernes fra kvartsens krystallgitter gjennom metamorfe prosesser (>350ºC og >1.5 kbar), mens Ti vanligvis forblir i krystallgitteret under disse forholdene.

Bruk av høyren kvarts

Høyren kvarts har blitt en strategisk råvare i dagens høyteknologiske samfunn. Den inngår både som mineral og som videreforedlet råstoff i fremstillingen av et meget stort spekter av produkter som mobiltelefoner og datamaskiner.

Konsentrater av høyren kvarts males ned til mel som elektriske kretser bakes inn i for isolering. Dette er tilfellet for blant annet mikrobrikker (chips) i datamaskiner. Smeltet og knust glass av høyren kvarts har svært mange anvendelsesområder. Som eksempel brukes det til fremstilling av syntetiske kvartskrystaller som lages ved å løse opp høyren kvarts i natronlut ved høy temperatur i bunnen av en autoklav. I toppen av autoklaven felles den oppløste kvartsen ut igjen på små krystallkimer av kvarts. På den måten fås nevestore perfekte kvartskrystaller som så skjæres i tynne skiver i bestemte krystallografiske retninger. Kvartsskivene brukes bl.a. i kvartsur, i mobiltelefoner (kvartsresonatorer), i tidsbrytere for vindusviskere i biler, i frekvensmålere og i forskjellige typer kommunikasjonsutstyr i fly.

Glass av smeltete høyrene kvartskonsentrater  har eksepsjonelle optiske, mekaniske og termiske egenskaper. Slikt glass har blant annet en utvidelseskoeffisient som ligger nær null. Det betyr at kvartsglass tåler store temperatursjokk siden det verken utvider seg eller trekker seg sammen når temperaturen stiger eller synker. Et eksempel er glasskolben i en kaffetrakter. Glasskolben kan skylles med kaldt vann uten å sprekke rett etter at den varme kaffen er helt ut. Slikt glass brukes dessuten også i halogenpærer som om vinteren må tåle store temperatursvingninger som normalt overstiger 600 grader. Fordi glasset smelter ved meget høy temperatur (1610-1723°C) og tåler temperatursjokk uten å sprekke inneholder de fleste høytemperaturlamper (kvikksølv-, UV- og ozon-lamper) komponenter av høyrent kvartsglass. Spesialoptikk (linser, vinduer) i teleskoper, mikroskoper, lasere, skannere, skrivere og digitale kamera er også laget av høyrent kvartsglass.

Quartz wool: Quartzel® Wool, a Saint-Gobain Quartz ProductGlassull av høyren kvarts: Quartzel® Wool, er  et kvartsprodukt fra Saint-Gobain 
Fiberoptikk regnes for å være en av de yngste og mest fremad stormene delene av den kvartsbaserte industrien. Støtterør for glassfibre i fiberoptikk lages av både naturlig og syntetisk kvarts. Sistnevnte har bedre egenskaper, men er dyrere å fremstille, noe som har ført til at en rekke bedrifter har utviklet egne prosesser for å fremstille dette fra naturlig høyren kvarts. Slikt glass er også viktig i fremstillingen av glassfibre for telekommunikasjon og optiske fibre i sonder for undersøkelser av menneskets indre organer. Glassull av høyren kvarts brukes som høytemperatur-isolasjon, filter for etsende høytemperatur gasser/væsker og som basis for laminering av høykvalitets kretskort og radarskjold.

Som annen kvarts (SiO2) består høyren kvarts av 48 vekt% silisium. Dette er et viktig halvledermetall som de siste årene har fått økt betydning i tilknytning til fremstillingen av silisiummetallskiver (wafere) for solceller. Høyren kvarts brukes ikke som råstoff til ekstrahering av selve silisiummetallet, men bare til produksjon av smeltedigler som brukes i prosessen (Les mer om solceller og høyren kvarts i den grå boksen nedenfor).

Solcelleproduksjon og høyren kvarts

Imi Idea FigureNorge er verdensledende i produksjon av silisiumskiver (wafere), som er den viktigste komponenten i solcellepaneler. Silisiumskivene, som har lengde og bredde på 10-20 cm og tykkelse på 0,1-0,3 mm, skjæres ut av store tilskårete blokker av enten polykrystallint (PK) eller monokrystallint (MK) silisiummetall. Silisiumet produseres i store digler med cm tykke vegger av sintret høyren kvarts (amorf kvarts; PK) og høyrent kvartsglass (MK). Disse diglene fylles med grovknust silisium av høy renhet (> 99,9999 % Si) som enten representerer skrapmetall fra fremstilling og bruk av halvleder- eller elektronikk-kvalitets-silisium eller solarkvalitets-metallurgisk silisium.

Råsilisiumet til polykrystalline (PK) silisiumskiver smeltes i store rektangulære digler som er ca. ¾ meter dype. Smelten krystalliserer langsomt slik at den endelige silisiumblokken på 250-300 kg får en grovkrystallin struktur på grunn av de utallige silisiumkrystallene den består av.

Monokrystalline (MK) silisiumskiver lages fra omtrent samme type råsilisium som de polykrystalline silisiumskivene, men prosessen er annerledes. Råsilisiumet smeltes i meterhøye sylindriske, bolle-formete digler med diameter på ca en halv meter. En perfekt krystallkime av silisium som er festet til enden av en roterende stav senkes ned i smeltemassen. Når smelten begynner å krystallisere på den roterende kimen trekkes den langsomt oppover, og man får til slutt en sylindrisk silisiumkrystall med samme krystallorientering som kimkrystallen. Denne sylinderblokken har en diameter på 15-20 cm og vekt på 40-60 kg og må skjæres til før de monokrystalline skivene produseres.

Både kvartsglasset i diglene og råsilisiumet som smeltes i dem må ha meget lavt innhold av bor og fosfor (< 1 ppm). Årsaken til dette er at smelten og silisiumskivene blir tilsatt (dopet med) en fast mengde bor- og fosfor-atomer som medvirker til at fotoner av høy til middels energi i sollyset omformes til elektroner eller elektrisk strøm. Mengden av bor og fosfor må være den samme i alle skivene slik at samme virkningsgrad oppnås. Monokrystalline silisiumskiver har størst virkningsgrad og klarer å nyttegjøre seg ca. 18 % av solenergien. Polykrystalline skiver har en virkningsgrad på ca. 16 %, er til gjengjeld billigere å produsere.

Forekomster av høyren kvarts

Alle kvartsforekomster, enten det er kvartssand, kvartssandstein, kvartsitt, hydrotermal kvarts eller pegmatittisk kvarts, har mineralogiske og kjemiske-termiske egenskaper som er viktig for en eventuell utnyttelse. Alle forekomsttypene inneholder enkelte kvartskorn av høyren kvalitet, men kun noen få av dem består utelukkende av masser av høyren kvarts. Hvis det i tillegg er mulig å fjerne andre mineraler som ofte finnes sammenvokst med kvartsen til en rimelig pris, har forekomsten et stort utnyttelsespotensial, forutsatt at kvartsmengden er stor nok for langvarig drift.

Generelt sett er det ingen felles enighet om hvordan høyren kvarts dannes og hvilke prosesser som har størst innvirkning på dennes opptreden. I dag utvinnes høyren kvarts fra omvandlete pegmatitter (Drag, Norge) og pegmatittiske granitter (Spruce Pine, USA), samt hydrotermale kvartsganger (Pasvik, Norge; Saranpaul, Russland). Kvartsen i pegmatittene har krystallisert fra volatil-rike granittiske smelter ved 450-600°C, mens hydrotermal kvarts er avsatt fra varmt saltholdig vann (200-400°C) langs sprekkesoner og forkastninger i jordskorpen. 

Høyrene kvartsforekomster drives som dagbrudd eller grunne underjordsgruver avhengig av forekomstens form og kvartsmassens sammensetning og in situ-verdi. Før en forekomst settes i drift vurderes mengden av gråberg som kan være innblandet i kvartsmassen. Kjemiske og mineralogiske forurensninger i kvartsråstoffet bestemmes i laboratoriet. Resultatene fra laboratorieundersøkelsene legges til grunn for vurderinger av hvilke kvartskvaliteter, bruksområder og priser som kan oppnås i forhold til kostnadene for mineralseparering og rensing av konsentratene.  Hva som er den perfekte kombinasjonen av forskjellige renseprosesser vurderes individuelt for hver forekomst.

Raffinering og fremstilling av kvartskonsentrater


Which processes make the quartz clean?Hvilke prosesser renser kvartsen?
De første stegene i prosesseringen av det utsprengte kvartsrågodset i dagbruddet eller gruven er grov- og finknusing, samt nedmaling. Deretter går kvartsen gjennom flotasjon og magnetisk og elektrostatiske behandling for å fjerne det meste av de forurensende mineralene.

Kjemisk rensing skjer ved utlutning (leaching) av kvartskonsentratene med middels til sterke syrer som løser opp gjenværende rester av sammenvoksninger med blant annet feltspat, glimmer, kloritt og karbonater, samt overflate belegg på mikrosprekker. Mer spesielle metoder må til for å fjerne forurensende grunnstoffer knyttet til væskeinneslutninger og hulrom i kvartsens atomgitter, spesielt alkalimetallene (Na, K, Ca, Li). Varmebehandling og høytemperatur-kalsinering etterfulgt av vasking med ionebyttet vann fjerner det meste av forurensningene i væske- og gassinneslutninger, mens fast-stoff elektrolyse senker innholdet av løst bundet alkalimetaller i atomgitteret. 
Klorbehandling er en annen metode hvor kvartsen varmes til 1000-1,200ºC i en klor- eller hydrogenklorgass for å fjerne alkalier og andre løst bundet metaller i atomgitteret.

Etter hver del av raffineringen blir kvartsen analysert kjemisk for å bestemme om renseprosessen har vært vellykket og om konsentratet har nådd minimumskravet som kunden har satt for kjemisk renhet. Siden mye kvarts går tapt under luteprosessene (opptil 80 %) og de er svært kostbare renses ikke kvartskonsentratene mer enn nødvendig.

Høyren kvarts i Norge

Det finnes flere store forekomster av høyren kvarts i Norge. De mest kjente er forekomstene i Tysfjord-Hamarøy distriktet og i Svanvik nær grensen til Russland. Disse drives av Norwegian Crystallites, som er en av verdens viktigste produsenter av høyrene kvartskonsentrater.

Forekomstene ved Drag utnytter partier av massive kvarts som opptrer i kjernen av sonerte pegmatittkropper av prekambrisk alder. De ble utsatt for til dels sterk deformasjon og omvandling under den kaledonske fjellkjededannelse i silur-devon-perioden da høyren kvarts ble dannet ved hydrotermal fortrengning av pegmatittisk kvarts. Forekomsten på Drag har vært i drift siden 1996. Kvartsmassen brytes i en underjordsgruve ca. 70 m under overflaten. Kvartsråstoffet knuses og males til en gitt kornstørrelse og renses i en serie av våte og tørre prosesser for å fjerne urenhetene. Firmaet produserer 5 ulike kvaliteter av kvartskonsentrater med kornstørrelser på 0-150 µm og 100-300 µm.

Andre høyrene kvartsforekomster av lignende dannelse og alder som de i Tysfjord-Hamarøy finnes i Sveio i Sunnhordland. Men kvartsmassene i disse er for små til å være av økonomisk interesse.

Hydrotermale kvartsganger og –masser som utelukkende består av høyren kvarts finnes det mange av i Norge, men få av dem er store nok for drift.
Svanvik kvartsforekomst i Finnmark er nylig satt i produksjon som dagbrudd av Norwegian Crystallites. I 1985 oppdaget en dansk geolog fra Københavns Universitet som drev regional berggrunnskartlegging en steilt-stående og VSV-strykende gang av kvarts. Gangen består av kvarts og kalkspat, samt litt feltspat og kloritt i forbindelse inneslutninger av skifrige amfibolitter og gneiser som gangen gjennomsetter. Både sidesteinen og gangen er av prekambrisk alder. I 1986-87 gjorde NGU forsøk på å avgrense forekomsten med 6 borhull på opp til 50 m lengde, 5 grøfter og 3 seismiske profiler. Gangen ble funnet å være mer enn 500 m lang og 20 m bred. Tonnasjen ble anslått til omtrent 1 000 000 tonn høyren kvarts. Siden kvartsmassen inneholder mye urenheter må den gjennomgå flere rensetrinn for å oppnå salgbare konsentrater.

Flere steder i den kaledonske fjellkjede er det avsatt tog av linseformete kropper av massiv hydrotermale kvarts, som NGU har påvist består av høyrene kvartskorn. Kvartslinsene opptrer i tilknytning til skyvesoner og opptrer vanligvis i kaledonske skifere like over kontakten mot underliggende prekambrisk grunnfjell. Disse omfatter bl.a. forekomstene Vatnet og Nasafjell i Nordland, Sognefjell i Oppland og Hesjafjell i Rogaland.
Vatnet kvartsforekomst ligger ca. 20 km øst-nordøst for Bodø og har vært i drift siden 1965. Elkem drev forekomsten fra 1998 og fram til nedleggelsen i 2004. Det er totalt brutt i underkant av 600 000 tonn kvarts fra en ca. 250 m lang og 5-25 m bred uregelmessig kvartslinse. Dagbruddet er drevet til ca. 80 m under dagen. Kvartsen er lokalt forurenset av muskovitt og skiferinneslutninger. Selv om kvartsen er høyren har den vært brukt til fremstilling av stykk-kvarts (ca. 60 % gjenvinning) for produksjon av metallurgisk silisium ved flere av Elkem sine smelteverk.
Nasafjell-forekomsten på Saltfjellet omfatter et tog av store og små kvartslinser. De to største er gigantiske og er 15-50 m brede og 1000-1500 m lange. De ligger i en tynn sone av kaledonske grafittskifre som er kilt inn langs et skyveplan som skiller to dekker bestående av prekambriske grunnfjellsgneiser. Kvartsmassen i linsene inneholder mye kalkspat, noe sulfider og en del inneslutninger av sidesteinen. Forekomsten ble opprinnelig påvist av NGU i forbindelse med regional berggrunnskartlegging og undersøkes for tiden av Elkem som ønsker å utvinne stykk-kvarts til fremstilling av metallurgisk silisium. Lenke til mer informasjon om Nasafjell-forekomsten finnes i kolonnen til høyre.

Quartz kyanite, detail from hand specimenKvartskyanitt, detalj fra håndstykke. Den finkornige kyanittkvartsitten fra Gullsteinberget i Solør inneholder ca 80 vekt% høyren kvarts og 20 vekt% kyanitt som gir en bergart med en svak turkis farge. De mørke flekkene er bittesmå svovelkiskrystaller. Foto: A. Müller.
I tillegg til de tradisjonelle kvartsforekomster, er en ny potensiell kilde til høyren kvarts nylig blitt oppdaget. Kyanittkvartsitter fra Solør, Surnadal, Nasafjell og Jouvvacorrú (Skjomen) består hovedsakelig av kvartskorn med svært lavt innhold av sporelementer. Kyanittkvartsitt er en relativt sjelden bergartstype som består av 70-85 vol.% finkornet kvarts (0,1-0,5 mm) og >15 vol.% grovkornet kyanitt (Al2SiO5). Den opptrer som flere kilometer lange liseformete lag i prekambriske vulkansk-sedimentære enheter. De er antatt å representere metamorfe utgaver av hydrotermalt omvandlete felsiske vulkanitter som er utviklet i tilknytning til varme kilder rundt vulkansentere. Kyanittkvartsittene er svært finkornige. Dette gjør det vanskelig å produsere kvartskonsentrater av høyren kvalitet med dagens prosessteknologi, men de representerer en mulig ressurs for fremtiden.  

Forskning på høyren kvarts ved NGU

På grunn av at etterspørselen etter høyren kvarts som råmateriale er høy og økende, har industrimineralgruppen ved NGU gjort systematiske undersøkelser av potensielle kvartsforekomster i Norge i løpet av de siste ti årene.

Konsentrasjoner av strukturbundet Li, Be, B, Na, Mg, Al, P, K, Ca, Ti, Mn, Fe og Ge i kvarts bestemmes med in situ la-ICP-MS (laser-ablasjon induktivt koblet plasma-masse-spektrometri) analyser på 0,5 mm tykke polerte tynnslip (Flem et al. 2002). Metoden brukes til å analysere mengden av forurensende sporelementer i atomgitteret til de enkelte kvartskornene. Den måler ikke mengden urenheter knyttet til væskeinneslutninger eller sammenvoksninger med andre mineraler og kan derfor ikke brukes til å bestemme gjennomsnittet av forurensende stoffer i kvartsmassen eller i fremstilte kvartskonsentrater. Metoden er lettvint og egner seg beste i de rekognoserende deler av letefasen når raske resultater er ønskelig for vurdering av kvartsforekomstenes utnyttelsespotensial som råstoff for produksjon av høyrene kvartskonsentrater. Videre undersøkes kvartsens petrogenetiske historie med SEM-CL (skanning-elektronmikroskop med katodeluminiscens). SEM-CL brukes for å avsløre sonert krystallvekst og hydrotermal og metamorf overpreging i kvartskrystallene. Dessuten brukes den til identifisering av ulike generasjoner av kvartskrystallisering som er vanskelig å se med et standard optisk mikroskop (e.g., Müller et al. 2002). Så langt har gruppen påvist en rekke områder i Norge som kjennetegnes ved opptreden av høyrene kvartsforekomster, noen med interessant størrelse.

Sentrale personer i arbeidet med kvarts og kvartsitter i denne gruppen er Axel Müller, Peter Ihlen og Jan Egil Wanvik.

Litteratur

  • Flem, B., Larsen R.B., Grimstvedt, A., Mansfeld, J. 2002. In situ analysis of trace elements in quartz by using laser ablation inductively coupled mass spectrometry. Chemical Geology 182: 237-247
  • Haus, R. 2005. High demands on high purity. Industrial Minerals, October 2005: 62-67.
  • Ihlen, P.M., Furuhaug, L., Lynum, R., Müller, A., Larsen, R.B. 2004. Gitterbundete sporelementer i kvarts fra pegmatitter, hydrotermale ganger, kvartsitter og granitter i Sør-Norge. NGU Rapprt 2004.40: 49 s.
  • Ihlen, P. M., Raaness, A. M., Müller, A. 2007 Rekognoserende undersøkelser av potensielle forekomster av høy-ren kvarts i Meråker kommune, Nord-Trøndelag. NGU Rapport 2007.075: 78 s.
  • Moore, P. 2005. High purity quartz. Industrial Minerals, August 2005: 53-57.
  • Müller A., Kronz A., Breiter K. 2002. Trace elements and growth patterns in quartz: a fingerprint of the evolution of the subvolcanic Podlesí Granite System (Kru¿ne Hory, Czech Republic). Bulletin of the Czech Geological Survey, 77/2: 135-145
  • Müller, A, Ihlen, P. M., Wanvik, J. E. 2007; Norwegian kyanite quartzites - High purity quartz and aluminum deposits. NGU Focus no 5 2007 (pdf): 2 s.
  • Müller, A., Wanvik, J.E. 2005. Norwegian kyanite quartzites - potential resources of high purity quartz. Norges Geologiske Undersøkelse, Rapport 2005.039: 70 s.
  • Wanvik, J. E. 2003. Nasafjell kvartsforekomst. NGU-rapport 2003.047: 22 s
  • Wanvik, J.E. 1989. Statusrapport 1989 for undersøkelse av Svanvik kvartsforekomst. Norges Geologiske Undersøkelse, Rapport 89.078: 18 s
  • Wanvik, J.E. 1989. Sluttrapport for undersøkelse av Svanvik kvartsforekomst. Norges Geologiske Undersøkelse, Rapport 89.165: 14 s.