Sammensetningen av Bohus-granitten varierer fra dioritt til granitt og den består av en rekke forskjellige individuelle plutoner. Den svenske og norske del av granitten avviker en del. I Sverige er det vanlig med store områder der gneisbergartene fra "tak" og sidebergarter opptrer internt i granitten, mens dette er sjeldent i norsk sektor.
Iddefjordsgranitten. er kartlagt og beskrevet av Pedersen & Maaløe (1990). De delte Iddefjordsgranitten inn i 13 forskjellige enheter, basert på forskjeller i mineralogi, interne strukturer og relativ aldersrekkefølge. Den eldste delen av Iddefjordsgranitten er Isegranitten som utgjør granittens nordøstligste del i området rundt Isesjøen. Den yngste er Hoggetgranitten, som ligger på den sydlige del av Kirkøy. Innenfor alle deler av Iddefjordsgranitten har det vært natursteinsbrudd, men naturlig nok er de fleste bruddene lokalisert nær sjøen.
Geologisk kart over Iddefjordsgranitten (Pedersen & Maaløe 1990).
Driftshistorie
Steinbrudd ved Liholt, Iddefjorden ca. 1910.Natursteinsproduksjon fra Iddefjordsgranitten startet i 1840-årene men skjøt fart i 1860-årene. Fra starten av var produksjonen i Iddefjorden viktigst. I dette området finnes den største tetthet av brudd og disse var lokalisert slik at det var hensiktsmessig å samordne blokktransport og utskipning.
Spesielt ved Hov og Liholt var produksjonen stor. Ved Liholt var det anlagt en trallebane som transporterte produktene ned til kai. Stein til Vigelandsanleggene ble tatt ut ved Hov. Monolitten ble tatt ut i 1927 og plassert i sin nåværende posisjon i 1943. I dag er all drift på Hov og Liholt nedlagt og de gamle bruddene tildels gjengrodd.
Gammelt gatesteinsbrudd ved Hogget på Kirkøy.I Fredrikstadområdet ligger bruddene noe mer spredt en ved Iddefjorden, men den største ansamlingen av brudd finnes på Hvalerøyene og på Torsøhalvøya 6 km sydøst for Fredrikstad by. Ved Hogget på den sydlige del av Kirkøy er det et spesielt stort bruddområde like i sjøkanten. Dette var i drift rundt 1900 og drev utelukkende med gatesteinsproduksjon.
Produksjonen av blokkstein og gatestein avtok gradvis utover 1950- og 60-tallet. I dag er det kun to brudd i produksjon, på Skriverøya og ved Brekke, begge ved Iddefjorden.
Natursteinspotensial i Iddefjordsgranitten
På grunn av svært mye hyttebebyggelse vil det være vanskelig å kunne finne egnete områder for anlegging av nye, større brudd på Hvalerøyene. I Iddefjordområdet er imidlertid mulighetene større.
I 1999 gjorde Gautneb & Øvereng en kartlegging og klassifikasjon av granittvariantene rundt Iddefjorden, og i 2005 ble bruddene på Hvaler og i Fredrikstadområdet befart og beskrevet. I Iddefjordsområdet ble granitten gruppert i 3 klasser basert på forskjeller i oppsprekking og flattliggende benking.
Klasse 1 (mest massiv): mer enn 2.5 meters benketykkelse og mer enn 3 meter mellom vertikale sprekker
Klasse 2: har fra 2.5 til 1.5 meters benketykkelse og 2-3 meter mellom vertikale sprekker.
Klasse 3 (mest oppsprukket): mindre enn 1.5 meter benketykkelse og mindre enn 2 meter mellom vertikale sprekker. Denne kvaliteten vil med dagens driftskrav dag normalt ikke være økonomisk interessant.
Kart som viser fordelingen av forskjellige kvaliteter og varianter av Iddefjordsgranitt.
Polerte testplater
I Iddefjordområdet er granitten delt inn i 4 typer (A, B, C og D) basert på forskjeller i farge, kornstørrelse og mineralinnhold.
Polerte testplater av forskjellige varianter av Iddefjordsgranitt.
Denne artikkelen gir en oppsummering av geologien og natursteinspotensialet til Iddefjordsgranitten. Arbeidet har vært utført som endel av NGUs undersøkelser av norske natursteinsforekomster. Dataene er sammenstilt som en del av NGUs Geos-program (Geologi i Oslo regionen).